En yngre jente er stormforelsket i en gutt som går i samme klasse og som bor rett over gaten. Hun er skikkelig innpåsliten, og problemet er at gutten ikke er interessert i henne. Men hun gir aldri opp, og spørsmålet er om det vil betale seg i lengden?
Jeg hadde gledet meg til å se Flipped, filmen har for det meste fått strålende kritikker. Men jeg følte ikke helt magien i denne filmen. For meg blir den litt for generisk og lett. Jeg forventet en virkelig varm film som ville etterlate seg spor. Men det gjør ikke Flipped, etter min mening.
Jeg synes ikke de to yngre skuespillerne har så god kjemi. Faktisk er det foreldrene som er de mest interessante karakterene i filmen. Spesielt likte jeg veldig godt faren til jenta, han gjør det beste han kan med tanke på hans hjerneskadde bror og han må ta noen tøffe økonomiske valg som går ut over hele familien. Dette er en varm og sympatiske karakter.
Men så har vi faren til gutten, dette er en veldig irriterende karakter som burde gå å henge seg og dø snarest. Det skjer noe mot slutten av filmen som filmen aldri går i dybden på. Faren er litt råtten som person, men hvorfor? Det gir Flipped aldri svar på. Som du ser, fedrene i Flipped er helt forskjellige, dessverre ble den slemme faren til gutten i filmen litt for karikert og usmakelig.
Med tanke på at handlingen finner sted på sekstitallet, forventet jeg en sjarmerende og varm film med to yngre skuespillere som skulle skape magi på skjermen, slik som skuespillerne i Stand by Me gjorde. Men det klarer aldri Flipped, den blir i mine øyne veldig ordinær og romantikken mellom de to yngre føles ikke ekte ut.
