I’ll fuck you, then I’ll eat you.
Bilde: 1.85:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Hard Target var John Woos første Hollywood-film, og hans beste sammen med Face Off og Mission: Impossible II. Dessverre for John Woo var Jean-Claude Van Damme en drittsekk med høyt ego og for mye kokain i kroppen på denne tiden. Han saboterte mye av filmen, og folk venter fortsatt den dag i dag på den ekte John Woo-versjonen. Tiden vil vise om vi får den på DVD/Blu-ray Disc.
Selv om Hard Target hadde mange produksjonsproblemer med en dopet Jean-Claude Van Damme, er dette er morsom film. Ingen kan si at Hard Target er dårlig, den er helt vill. Her har vi Jean-Claude Van Damme i trange olabukser og hockeysveis som må dele mye av sin skjermtid med Lance Henriksen, som er mannen i Hard Target. John Woo gjorde en viktig ting med Hard Target, han fokuserte ikke kun på helten. Lance Henriksen får like mye, hvis ikke mer skjermtid enn Jean-Claude Van Damme. Dette såret kanskje muskelbunten fra Belgia?
John Woo missbruker som vanlig sakte film og duer, men ut av det klarer han å skape en helt merkelig atmosfære som jeg ikke helt klarer å beskrive. Hard Target føles ut som en drøm som alle actionfans vil like. Heldigvis får ikke Jean-Claude Van Damme så mange kampscener, de han får består selvsagt av rundspark i ansiktet på fienden.
I Hard Target fokuseres det selvsagt mest på våpenbruk i sakte film, eksplosjoner og noen rundspark når magasinet er tømt. En ting er sikkert, det er at Jean-Claude Van Damme burde takke gudene for at han fikk den statusen han fikk på 80-tallet, for mannen er helt ubrukelig som kampsportutøver på film. Han kan kun tre ting, høyt rundspark, lavt rundspark eller sveiping som det kalles, og en hard knyttneve i milten. Det er flaut å tenke på at jeg syntes at kampkoreografien var skikkelig bra når jeg var ung og dum. Heldigvis vokste jeg opp med Jackie Chan-filmer, det reddet meg som filmelsker, bedreviter og menneske.
Yancy Butler var en strøken dame på denne tiden, men trimming av øyenbrynene hadde ikke gjort noe. Men hennes rolle er latterlig etter at hun får bekreftet av politiet at hennes far er død. Etter det blir hun glemt, hun er kun en hønemor som følger hanefar. Se bare mot slutten, hva i alle dager er det hun holder på med når hun går inn i bygningen der kuler flyr høyt og lavt og ting blir sprengt til himmels? For et herlig manus!
Lance Henriksen er helt vill i Hard Target, han leverer en av sine beste og sinteste rolletolkninger i denne filmen. Han elsker å drepe halvdøde mennesker, han skjeller ut alt og alle at de er udugelige mens hans selv står i bakgrunnen hele tiden. Arnold Vosloo har tidenes verste aksent, men han og Lance Henriksen er en fin duo.
Enten hater du Hard Target, eller så elsker du den. For oss som har sett en del actionfilmer setter de fleste av oss pris på det Hard Target har å tilby som actionfilm. Alt er så usannsynlig, like usannsynlig at det finnes Gud, men morsomt blir det likevel. Actionscenene holder selvsagt ikke like høy klasse som Hong Kong-filmene til John Woo, rytmen og klippingen er ikke den beste, men når Jean-Claude Van Damme tar noen ville piruetter og kuler fly forbi hockeyhåret, da må man bare smile. Etter piruettene ser man hvor dårlig klippingen er når plutselig en tung Jean-Claude Van Damme står klar med pistolen. Det har alltid vært ødeleggende at mange av actionskuespillerne ikke gjør sine egne stunts, det ødelegger mye av autentisiteten.
Hard Target kommer alltid til å være en undervurdert actionfilm, samme som med Stone Cold med Brian Bosworth i hovedrollen. Dette er to morsomme actionfilmer med mye glimt i øyet. Det er kun i Hard Target at man ser en boms ridende på en hest skyter med pil og bue. Syke scenen!
Etter mange gjensyn må jeg si at Hard Target er den beste filmen med Jean-Claude Van Damme, og den beste til John Woo i Hollywood. Jeg elsker Bloodsport, men Hard Target tar så mye av i det avgjørende oppgjøret at jeg alltid blir satt ut og jeg får nesten alltid hjertestopp, for jeg ler høyt og digger det som blir vist på skjermen. Fantastisk film!
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildekvaliteten er overraskende god. Bildet er klart og faktisk veldig skarpt i dagslys. Mot slutten ble jeg imponert over alle detaljene som bildet klarer å få frem, spesielt i ansiktene til skuespillerne. Det var noen få flekker som dukket opp, og enkelte scener innendørs ble veldig myke. Ellers ser Hard Target helt strålende ut på Blu-ray Disc.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er ganske aggressivt der rommet blir fylt opp med filmmusikk og skuddsalver. Lyden er litt hard, og det kan høres litt innestengt ut.