If you’re going to take a shot at a cop, make sure you kill him. And the fact that you were willing to take that shot means you have a lot to say.
Jean-Claude Van Damme viser i Until Death at han vokser som skuespiller. Dette er den beste rolleprestasjonen til Jean-Claude Van Damme noensinne. Når Anthony Stowe har nådd bunnen, virker det ikke som om Jean-Claude Van Damme spiller andre enn seg selv. For oss som har fulgt med Jean-Claude Van Damme opp gjennom årene, så vet alle at han er mann som ikke sier nei til en fest. Han sier ikke nei takk sterkere saker heller. Uansett gjør han en fantastisk rolleprestasjon i Until Death.
Historien er i filmen er svak, og det er Jean-Claude Van Damme som redder filmen med sin rollefigur og rolletolkning. Filmen handler om at Anthony Stowe er på jakt etter sin tidligere partner som har blitt narkolanger. Anthony Stowe har blitt brukeren. Men så skjer det at Anthony Stowe havner i koma, og han blir født på ny. Enkel historie, men for meg er det fantastisk å se den første halvdelen av filmen der Jean-Claude Van Damme sin rollefigur virkelig er på den mørke siden.
Jean-Claude Van Damme har nesten sluttet med kampsport i sine filmer. Han har byttet ut knyttnever og spagaten med våpen. Until Death har ikke en slåsskamp, og det blir brukt skytevåpen i alle actionscenene. Filmen er til tider spennende da skurkene i filmen viser ingen nåde for noen. Until Death byr ikke på de store actionscenene, men det er to scener der det blir avfyrt mange skudd. Den aller siste actionscenen blir dessverre fryktelig lang. Hele scenen mangler gnist selv om det er mange som blir drept og hundrevis av skudd som blir avfyrt. Det merkes også at manusforfatter sliter med fantasien på slutten, og det blir for dumt hvordan trekantdramaet utspiller seg på slutten.
En film som virkelig viser at Jean-Claude Van Damme kan spille, noe han også viste i In Hell og Wake Of Death. Until Death er fryktelig ujevn. Det er mye bra her faktisk. Men historien og hvordan ting utvikler seg etter hvert fungerer ikke helt, og filmen kunne også ha trengt noen gode skuespillere ved siden av Jean-Claude Van Damme. For med unntak av Stephen Rea, som jeg ikke skjønner hva gjør her, er medskuespillerne til Jean-Claude Van Damme mildt sagt elendige! Stephen Rea sin rollefigur får altfor lite skjermtid, og hvorfor gå fra V for Vendetta til b-filmer skjønner jeg ikke helt. Ihvertfall ikke når mannen får så lite spilletid. Jeg savnet også en bedre bakgrunnshistorie for Anthony Stowe. Han kunne ikke synke dypere, og det er slik filmen starter med denne rollefiguren.
Ja, Jean-Claude Van Damme kan faktisk være en god skuespiller hvis han bare får sjansen og manuset er riktig. Når han først viser at han kan spille bra, pleier de to neste filmene å være standard Jean-Claude Van Damme filmer der han ikke trenger å spille. Det er artig å se en slik utskjelt skuespiller setter kritikerne på plass, og viser kritikerne at han faktisk er en ganske god skuespiller hvis alt ligger til rette.
