En desperat mann ved navn Ted Mosby.
How I Met Your Mother har jeg kun hørt positive ting om. Jeg visste ikke hva som ventet meg, men jeg forventet noe annet når den første sesongen var ferdig. Det her minte meg om den forferdelige serien Friends, folkelig og kvalmende humor på nesten sitt verste. For de første episodene er morsomme og sjarmerende, men så plutselig blir humoren borte vekk og den kjedelige historien om Ted Mosby og Robin Scherbatsky overtar det meste. Jeg bryr meg ikke om disse to, de er kjedelige når de er i sammen, de dreper tempoet og gleden.
Jason Segel er i en helt annen klasse enn resten av gjengen. Neil Patrick Harris kommer på en fin andreplass, men i lengden blir det slitsomt når han kun skal være den morsomme og meget sære, en slags hulemann som lever i sin egen verden. Typisk å skrive inn en slik karakter i en romantisk komedieserie. Alyson Hannigan er bare forferdelig. Ikke vakker, ikke en god skuespiller og hun har en kvalmende stemme. Det er en god grunn til at hun og resten av gjengen fra American Pie-filmene aldri fikk mye til en karriere. Eneste er vel Sean William Scott som er undervurdert som skuespiller.
Folkelig humor er noe av det verste jeg vet. Hjernen min krever noe av komedier, How I Met Your Mother overbeviste ikke i den første sesongen som mangler galskap og fart. Det holder ikke bare med dårlige skuespillere som er karikaturer fra andre serier. Jason Segel er perfekt i denne type roller, for han er seg selv, og det er han som redder den første sesongen.
