Ip Man (2008)

Historien om Yip Man.

Glem Jackie Chan, Jet Li, Jacky Wu og Tony Jaa. Glem Ong-bak 2, for årets beste kampsportfilm heter Ip Man, og den beste kampsportutøveren på film heter Donnie Yen. Han har nå offisielt overtatt tronen. Alle fans av kampsportfilmer hyller Ip Man og Donnie Yen som leverer sin beste rolletolkning noensinne. Donnie Yen har aldri overbevist som skuespiller, men han har alltid vært en av de dyktigste i verden når det gjelder koreografi og kampsport på lerretet. Alle skryter av Tony Jaa, men mannen har mistet bakkekontakt etter Ong-bak 2. Ong-bak 2 traileren imponerte meg aldri, og jeg synes filmen ser kjedelig ut. Tony Jaa filmer og historie fungerer aldri, da er det annerledes i Kina der man har mange legender innen kampsport som kjempet for rettferdighet, sitt land og gjenforening.

Jeg vet ikke om Ip Man er den offisielle tittelen, men det er denne tittelen folk flest bruker. Yip Man var en av de dyktigste Wing Chun utøverne i Kina, og han var selveste læremesteren til Bruce Lee. Jeg kan ikke så mye om Yip Man, og det fokuseres heller ikke på hans forhistorie. Yip Man har allerede etablert seg med kone og barn når filmen starter. Ip Man starter lett og forsiktig, men etter en halvtime kommer det mørke skyer på skjermen og da vet man at japanerne kommer for å terrorisere det kinesiske folk.

Grunnen til at folk har hatt så store forventninger til Ip Man er disse tre navnene. Regissør Wilson Yip, actionkoreograf Sammo Hung og i hovedrollen finner vi Donnie Yen. Disse tre samarbeidet sist i den fantastiske S.P.L., og etter det har Wilson Yip og Donnie Yen samarbeidet i Dragon Tiger Gate og Flash Point. Jeg tror ikke at Sammo Hung fikk være i fred når koreografien for kampscenene ble planlagt. Donnie Yen og Sammo Hung er noen av de dyktigste i verden når det gjelder kampkoreografi, og de tenker likt. Jeg må si jeg ble litt overrasket over at kameraet var så tett inntil kamphanene, men heldigvis ble det en blanding av nærbilder og filming fra distanse. Jeg har aldri likt for mye nærbilder, i kampsort skal man se helheten.

Historien er mørk. Filmteknisk er det ikke noe å utsette på Ip Man. Wilson Yip tar seg av historien og omgivelser, Donnie Yen og Sammo Hung tar seg av kampscenene. Sammo Hung skal ha en veldig liten rolle i filmen, jeg så ham aldri. Historien fungerer bra, vi har sett det mange ganger før, men dette scenarioet fungerer utmerket med slemme japanere og en folkehelt. Det viktigste er kampscenene og hvordan Donnie Yen tolker Yip Man. Den beste sammenligningen jeg kan komme på er Jet Lis Wong Fei Hung. Begge to var dyktige, men helt forskjellige. Jeg ble lettere sjokkert når Donnie Yen fyrer opp en røyk tidlig i filmen. Morsomt var det også når en utfordrer kommer får å sparre med Yip Man, og det ender med at de setter seg ned for å spise middag. For kona til Yip Man er en bestemt kvinne Yip Man har stor respekt for. En artig scene som viser hvor avbalansert Yip Man kanskje var? Men der Wong Fei Hung var snill i kampscenene og gjorde alt for å unngå konflikt, er Yip Man helt motsatt. Han sparker rett og slett ræv når han setter i gang. Mange likte scenen i Tom Yum Goong der Tony Jaa brekker armer og bein på rundt 20 stykker, en scene jeg fant latterlig da de ventet på tur for å bli banket og brekt i stykker. Ip Man har en samme scene, men er mer lik den vi finner i Fist of Fury når Bruce Lee besøker japanernes dojo. Japanerne står ikke i tur og venter, her er det mye mer realistisk enn scenen vi finner i Tom Yum Goong. Denne kampscenen i Ip Man er høydepunktet i filmen. Donnie Yen sparker så ræv at jeg satt med verdens største glis. For en energi, for en råskap. Prikken over i-en er når Donnie Yen slår ned en person med sikkert 30-40 slag, han gjør dette to ganger i filmen. Dette var scenen alle snakket om når traileren kom ut. Dette er noe man kun finner i Sammo Hung og Donnie Yen filmer. Det sies at Sammo Hung fikk alltid ut det beste av Jackie Chan, det var mer voldelig og rått når Sammo Hung var kampkoreograf, noe som stemmer. Bare nyt denne scenen, for det er en klassiker!

Er det noe som skuffet så var det den siste avgjørende kampscenen mot den sterkeste japaneren som kun får sparke ræv midtveis i filmen. Det er ikke mange sekundene han får for å etablere seg, men han virker veldig sterk. Da kommer jeg til problemet. Yip Man banker dritten ut av den sterkeste motstanderen så det ikke blir spennende eller morsomt. Sjeldent har jeg sett og opplevd en rollefigur som sparker så mye ræv som Yip Man. Mannen er jo faen meg Superman, eller rettere sagt, Yip Man hadde banket Superman! De som er glad i kampsportfilmer vet at den siste kampen pleier alltid å være den beste da vår helt skal møte den sterkeste, ondeste motstanderen. Det er skuffende å se skurken få så mye juling før han i det hele tatt får startet. Vår stakkars japaner kommer aldri inn i rytmen før han er en ferdig mann som har fått grisejuling.

Ip Man går for å være en selvbiografi med en stor dose overdrivelse og fiksjon. Det er veldig mye som ikke stemmer her sier de som har peil, men budskapet kom frem, sammen er vi sterke hvis folket har en helt som banker de barbariske japanerne. Jeg fikk gåsehud når vi på slutten ser bilder av Yip Man. Når det siste bildet med Bruce Lee dukket opp, da satt jeg med tårer i øynene. Det betyr at denne filmen har gjort jobben sin. Ryktene sier også at det vil komme en oppfølger til Ip Man. Da skal vi se hvordan Yip Man trente Bruce Lee som tenåring. Herregud, det kan bli bra!