Jag etter vind (2013)

Forsoning.

Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk

Anna skal i begravelsen til sin bestemor. Hun har ikke snakket med bestefaren sin på mange år, og når hun ankommer den lille øya så vekkes gamle minner til live igjen og det viser seg at bestemoren ikke helt fortalte sannheten til Anna. Ting var like så greit som bestemoren fortalte Anna. Bestefaren vil ikke ha Anna på øya, han er fiendtlig, men Anna er en tøff dame som også treffer en gammel kjæreste som fremdeles bor på øya. Kanskje en gammel flamme vil begynne å brenne igjen også?

Jag etter vind er en av de beste norske filmene jeg har sett, kanskje den beste. Regissør Rune Denstad Langlo stod bak filmen Nord, som også var en god film, men med Jag etter vind treffer han nesten blink. Men noen problemer finner man her.

Det som er så fantastisk med Jag etter vind er blandingen av komedie og drama. Karakterene er noen merkelige skruer, spesielt er det morsomt med bestefaren som er gretten og som for det meste forteller sannheten direkte uten å ta noen omveier. Det verste er at jeg er på den samme måten, noen ganger lurer jeg på hva kjeften min holder på med.

Skuespillerne er alle sammen fantastiske. Alle kler rollene de spiller på en perfekt måte. Det er spesielt Sven-Bertil Taube som spiller bestefaren, og Marie Blokhus som spiller Anna, kvinnen som bærer på vonde minner, som virkelig briljerer her. De er så naturlige, man tenker ikke på at man ser en spillefilm, så gode er de. Og Marie Blokhus imponerer stort i en svært emosjonell scene som virkelig viser hva som bor i henne. Fantastisk!

Har jeg noe negativt å si om Jag etter vind, er det at enkelte scener avsluttes for tidlig. Filmen er veldig kort, den runder så vidt 80 minutter. Jeg ville gjerne se fortsettelsen på noen av scenene, og litt roligere tempo, for historien og viktige hendelser blir ikke viet så mye tid som jeg mener nøkkelscenene trengte. Noen vil sikkert mene det motsatte, at filmen er så autentisk at man normalt kan kjenne seg igjen i mange av situasjonene og følelsene som ligger og ulmer.

Som man fikk se i Nord, er regissør Rune Denstad Langlo en mann som er flink til å vise vakre bilder som sier mye. Karakterene behøver ikke å si så mye hele tiden, og når det visuelle ser så bra ut som det gjør i Jag etter vind, da vet man at Rune Denstad Langlo er en regissør som kan ta norsk film et steg videre i riktig retning.

Jeg er helt sikker på at Jag etter vind kommer til å være på topp 10 listen min over de beste filmene jeg så i 2013. Dette er en varm, rørende og svært morsom film som er ganske unik i norsk filmsammenheng. Bare se filmen, du vil ikke angre!

Bilde: 8/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 3/10

Bildet er klart og mykt. Fargene er litt matte, det er spesielt grønnfargen som sliter litt.

Dialogen er klar og tydelig. Faktisk blir sidehøyttalerne brukt ganske ofte der de fyller opp rommet med sjø, fugler og andre lyder man hører på den lille øya.

Ekstramateriell:
Bakomfilm (17 minutter)
Trailer (2 minutter)