Flied lice? It’s fried rice, you plick.
Lethal Weapon 4 følger i samme fotspor som Lethal Weapon 3. Mye humor og gode actionscener gjør dette til en like god film som Lethal Weapon 3. Høydepunktet er selvsagt Jet Li som spiller en hensynsløs drapsmaskin som banker dritten ut av alt og alle.
Lethal Weapon 4 har sine feil, og den største feilen var å gi møkkamannen Chris Rock en rolle. Jeg er ikke fan av Chris Rock eller Chris Tucker. Begge to har en ting til felles, eller to ting blir det. Ingen av dem er skuespillere og stemmene deres er skjærende å høre på. Stemmen til Chris Rock skjærer meg langt inn i ryggmargen. Det gjør pokker meg vondt! Noe av det dummeste jeg har opplevd på film er når Chris Rock skal ta litt stand-up. Han mangler bare en liten kasse og spotlight, for når han først introduserer seg selv lukter det stand-up show lang vei. Dialogen han har med Leo Getz angående telefoner beviser dette nok. Det var pinlig at regissør Richard Donner syntes dette var en god ide.
Ved siden av Jet Li sin rollefigur byr Lethal Weapon 4 på en skikkelig god actionscene på motorveien. Beste scenen i hele filmen som er hysterisk morsom er når Martin Riggs og Roger Murtaugh skal avhøre Uncle Benny hos tannlegen og de leker med lystgass. En fantastisk scene der Uncle Benny er konge. Jeg holdt på å glemme åpningsscenen som er helt vill og som beviser en gang for alle at Richard Donner aldri mer ville gå tilbake til atmosfæren og actionscenene fra den første filmen.
Jeg føler vel at Lethal Weapon 4 avsluttet serien på en riktig måte selv om filmen burde ha vært trimmet med 10 minutter på slutten. For det ble kjedelig og fjollete med fødslene, noe som ødela mye av avslutningen. Scenen med Leo Getz og Martin Riggs var veldig fin, filmen burde ha sluttet der.
Men uansett vil Lethal Weapon-serien muligens bli husket som den beste kompisfilmserien som er laget, den beste etter min mening. Mel Gibson og Danny Glover utfyller hverandre helt perfekt, og for en kjemi de har.
