Look, why don’t we just the cut the shit here? We both know why I was transferred. People think I’m crazy, in which case, I’m fucked and nobody wants to work with me. Or they think I’m faking to draw a psycho pension, in which case, I’m fucked and nobody wants to work with me. Basically, I’m fucked.
Jeg har to favorittfilmer når det gjelder action og jul. Den ene er Die Hard med Bruce Willis som kom ut i 1988, og Lethal Weapon med Mel Gibson som kom ut i 1987. Jeg husker godt den dagen jeg var i en videobutikk og jeg hadde selvsagt nesten sett alt. Jeg fant ikke noe spennende, og jeg fant ut at jeg skulle leie en film jeg hadde sett før. Når jeg var ung og dum bedømte jeg filmene på hvordan coveret så ut. Var det ikke et godt og actionpreget cover, leide jeg ikke filmen. Jeg fikk tips om at Lethal Weapon var en virkelig god film, og jeg vandret ut av videobutikken med Lethal Weapon i hånden som hadde den gang 18-års grense, og jeg var vel 11-12 år på den tiden. Den dagen ble en viktig lærepenge for meg, det var at jeg aldri mer lot coveret bestemme om jeg leide filmen eller ikke.
Når det gjelder sammenligningen med Die Hard er i slutten prikk lik, og det er Die Hard som har kopiert slutten til Lethal Weapon. Om Lethal Weapon har kopiert slutten fra en annen film vet jeg ikke, men i mine øyne er det ikke tvil om at John McTiernan kopierte sluttscenen i Lethal Weapon. Det er også julehøytid i begge filmene. Hvilken film er best? Jeg husker godt første gang jeg så Die Hard, det var året etter Lethal Weapon hadde kommet ut. Jeg ble faktisk ikke særlig imponert over Die Hard dengang, mens Lethal Weapon slo luften ut av meg. Den dag i dag er fremdeles Lethal Weapon en bedre film enn Die Hard, men det skal være sagt at begge filmene er noe av det beste som har kommet ut i denne sjangeren. Men Lethal Weapon er en kompisfilm, om to forskjellige mennesker som finner hverandre og blir til slutt en liten familie. Die Hard har større actionscener og røffere dialog, men Lethal Weapon har Mel Gibson som muligens leverer sin beste rolletolkning noensinne som den gale Martin Riggs. En scene som brenner seg fast i minnet er når Martin Riggs putter pistolen i munnen og skal til å trekke av. Mel Gibson spiller helt fantastisk i den scenen, og man vet da med en gang hvor man har Martin Riggs i resten av filmen. En fantastisk rørende scene om en mann som har gitt opp håpet om et bedre liv. Jeg digger Bruce Willis, men når alt kommer til alt er Mel Gibson en bedre skuespiller enn Bruce Willis. Bruce Willis blir litt dau sammenlignet med Mel Gibson som virkelig oser karisma og utstråling når han er i sitt ess.
Lethal Weapon har ikke de største actionscenene, men det er ikke det viktigste her. Samspillet mellom Mel Gibson og Danny Glover er fantastisk, og de utfyller hverandre perfekt. Humoren sitter som støpt når Martin Riggs og Roger Murtaugh diskuterer hvor suicidal Martin Riggs er. Når det gjelder skurkene i filmen leverer også den alltid herlige Gary Busey en av sine beste rolletolkninger. Mannen er tøff som pokker, og det er synd at mannen ikke fikk mer skjermtid. Men han utnytter tiden godt og leverer en fantastisk rolletolkning.
Lethal Weapon er like god hver eneste gang jeg ser den, og det sier sitt. Det er bare kvalitetsfilmer som klarer dette, og Lethal Weapon er av dette kaliberet. Filmen blir aldri kjedelig i ett sekund, for Martin Riggs og Roger Murtaugh er hele tiden på farten og trøbbel oppsøker dem hele tiden. En av tidenes beste kompisfilmer, hvis ikke den beste.