Yesterday is history, tomorrow is a mystery, but today is a gift. That is why it is called the present.
Her finner du min nye anmeldelse av Kung Fu Panda (2008)
Jeg hadde store forventninger til Kung Fu Panda. Jeg vokste opp med kampsportfilmer, og det var på tide at det kom en moderne animasjonsfilm som fant sted i Kina og tok for seg deres tradisjoner.
Men Kung Fu Panda skuffet. For det første har Jackie Chan kun to-tre hele setninger i filmen. Jeg visste ikke at han hadde en så liten rolle, men jeg hadde det egentlig på følelsen siden han ikke takler engelsk så bra. Navnet til Jackie Chan ble kun brukt til en ting, og et var selvsagt å gjøre filmen mer attraktiv for kineserne, de er jo ikke akkurat få.
Problemet med Kung Fu Panda er at den mangler humor. Filmen er altfor alvorlig, og jeg kjedet meg. Det har nesten ikke skjedd at jeg har kjedet meg når jeg har sett en animasjonsfilm, men en gang måtte det også komme. Filmen blir først morsom når den siste store kampen skal avgjøres, for den kampsekvensen er morsom og underholdende. Før det er det bare prat og atter prat, filosofering og lite fokus på rollefigurene.
Treningsscenene i kampsportfilmer er selve høydepunktet, her blir det unnagjort på noen få minutter. Kung Fu Panda lider av dårlig karakteroppbygging, og det er svakt da det er de sentrale rollefigurene som skal bære filmen. Man blir aldri godt nok kjent med dem i Kung Fu Panda, noe som ødelegger mesteparten av filmen.
Kung Fu Panda er visuelt pen å se på, og det er helt riktig å bruke dyr i hovedrollene når det er en kung fu-film. Historien er velkjent og fungerer. Bare så synd med resten av filmen som har store problemer i flere ledd. En av de største skuffelsene i år 2008.
