If I’m lying, then I’m a son of a bitch.
Huff, det er virkelig en lidelse å se de fleste filmene Jackie Chan medvirket i på 70-tallet. Half a Loaf of Kung Fu har ikke en historie å fortelle, slapstick preger filmen fra start til slutt. Når Jackie Chan drømmer at han møter en gjeng som banker ham litt opp i starten, men så spiser han spinat og vi hører kjenningsmelodien til Popeye der han valser rundt til en tango, det min gode venn, det gjør vondt langt inn i hjerterota.
Humoren stinker i denne filmen, selv ikke kineserne på 70-tallet kunne ha så dårlig humor at de lo av denne humoren, det er umulig. Det verste er at denne filmen kom ut i 1980, etter Drunken Master og Snake in the Eagle’s Shadow!
Ingen historie, kjedelige kampscener og elendig humor. Jackie Chan skammer seg over disse filmene, det har han god grunn til!