Sjelefred.
I The Best Exotic Marigold Hotel følger vi forskjellige karakterer som leter etter mening i livet, og i India vil de fleste finne veien tilbake til lykke og harmoni, selv om det blir noen tøffe valg for noen av karakterene.
Her finner vi mange sjarmerende karakterer som finner hjelp i hverandre. Skuespillerne kan man ikke klage på, her er noen av de beste skuespillerne i England samlet i en og samme film. Bill Nighy stjeler som vanlig showet som den snille mannen som gjør alt galt, men smiler av det likevel. Dette er ikke kun en film for eldre mennesker, alle kan lære noe her, enten du er ung og dum, eller gammel og forvirret.
I India er alle vennlige og hyggelige. Så dette er en fin reklame for dette landet som nok er mer ekte en f.eks. Thailand. Men det er en karakter som blir for fjollete, nemlig rasisten, som har gått ut på dato for mange filmer siden.
Dette er en fin dramakomedie som er best når den er lett og lystig, den bommer litt med den dramatiske biten som blir litt flåsete, spesielt på slutten av filmen med for mange visdomsord.
