Soppskaller har også følelser.
En låtskriver blir forelsket i en yngre jente som også er en talentfull musiker. Men kan en jente som ser ut som en vandrende soppskalle slå igjennom i denne kvalme bransjen?
The Liar and His Lover er en glatt og tom film med to skuespillere som ikke klarer å skape noe kjemi seg imellom. Hele filmen er tom, det er så slitsomt å følge talentløse popstjerner som lever tomme liv.
Historien er generisk og tom. Det er lenge siden jeg har sett en så tom og kjedelig film som The Liar and His Lover. Protagonisten er hele tiden så trist, hvis han er så jævla trist hvorfor kan han ikke bare dø? Dø din jævel, dø!
Og musikken? Mitt råd er å ha klar spyposen. Herregud, jeg hater generisk, tom popmusikk! Spesielt japansk popmusikk der artistene som er meget talentløse tror at de er så søte. For en gjeng med tapere!
Det eneste interessante The Liar and His Lover har å tilby er når bandet ønsker å spille live. Men de er så talentløse, de får aldri grønt lys. Det er det eneste interessante man finner her.
The Liar and His Lover er helt klart en av de dårligste romantiske musikkfilmene jeg har noensinne sett og opplevd. Æsj altså!
