Life Without Principle (2011)

Grådighet.

Det har nå gått fem år siden Johnnie To har laget en god film, filmen var Mad Detective fra 2007. Life Without Principle er en grei film som er hakket over middelmådig. Kineserne har i de siste årene lagt handlingen til økonomi og den nye finanskrisen. Johnnie To har også kastet seg på bølgen med Life Without Principle.

Vi følger utvalgte karakterer som alle blir rammet av finanskrisen, både lovlydige og kriminelle, og deres veier vil møtes på en eller annen måte. Johnnie To tar ikke temaet så seriøst, det blir mye mørk humor her. Man føler ikke at noen er i virkelig fare, selv om noen dør. Når først noen dør, er det med mørk humor, ikke noe mer. Johnnie To leker litt med tonevalget, men dette er først og fremst en film som sjarmerer.

Life Without Principle blir aldri skikkelig spennende, man bryr seg heller ikke om disse rollefigurene som er ganske endimensjonale og tomme. Jeg får ikke vondt av mennesker som kjøper seg dyre hus eller leiligheter bare for at utsikten og størrelsen frister. Jeg håper denne type mennesker treffer bakken med ansiktet først og må bo i en pappeske resten av livet sitt mens de fisker under en bru. Jeg takler ikke mennesker som ikke klarer å holde orden på sin økonomi, for noen fjols!

Det mest skuffende med Life Without Principle er rollefigurene. Jeg er ikke vant med å se en film regissert av Johnnie To ha et så tynt og tomt persongalleri. Han leker seg mer enn å fortelle en spennende og gripende historie. Dette er ikke en ny Overheard, så det er sagt.

Har Johnnie To mistet gnisten? Det kan virke sånn, for det er fremdeles fem år siden han lagde en kvalitetsfilm med noen gode ideer. Før gledet jeg meg stort når jeg skulle sette meg ned for å se den siste filmen til Johnnie To, nå er jeg bare likegyldig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.