Vi følger en gruppe med mennesker som er døde, og de har rundt en uke på seg på å finne det beste minnet de har som de kan ta med seg videre inn i evigheten. Noen bruker ikke lang tid på å finne det beste minnet, men det er noen utvalgte personer som sliter. Da har de heldigvis de ansatte som skal forsøke å hjelpe dem.
After Life er regissert av mesterregissøren Hirokazu Koreeda. Av alle filmene jeg har sett til nå som er regissert av denne karen, synes jeg After Life er hans svakeste film. Konseptet er interessant, men filmen blir direkte kjedelig.
Det er kun en karakter som er interessant i filmen, det er den gamle mannen som mener at han ikke har noen gode minner og han sitter og ser på livet sitt gjennom en bunke med videokassetter. Det er ganske så tragisk å se gjennom hans liv, samtidig er det veldig morsomt.
Men utover det blir det brukt for mye tid på karakterer som forteller oss om sine beste minner, og man møter dem ikke igjen. De fleste historiene er ikke interessante, det er som å høre gamle bestemor fortelle den samme historien 10 ganger, man blir bare lei og jeg bryr meg heller ikke om historiene til karakterene man ikke blir kjent med. Hvorfor skal jeg det? Det blir som å bli stoppet på gata av en fremmed person som plutselig begynner å fortelle en livshistorie, da hadde jeg bare gått videre.
After Life er ikke en underholdende film. Det er en smal film som glemmer en viktig ting, nemlig å engasjere og underholde sine seere.
