Magiske vaskebjørner må beskytte deres territorium fra mennesker som er ute etter å ødelegge naturen for å bygge en by.
Merkelig nok hadde jeg ikke hørt om Pom Poko før nå. Jeg trodde jeg hadde sett alle filmene som Studio Ghibli har laget, men Pom Poko snek seg under radaren min uten at jeg merket det.
Pom Poko falt i smak. Vaskebjørnene er søte, jeg ble forelsket i karakterene og humoren i denne filmen. Det var også merkelig å se at en søt film som dette viser at mennesker dør, for det er vaskebjørnene som dreper dem. Det er litt unormalt med tanke på at dette er en barne og familiefilm. Vaskebjørnene dreper uskyldige arbeidere så de kan stoppe byggingen av byen.
Det er mange karakterer i filmen, så du kan kalle vaskebjørnene vi følger for protagonister. Det er også unormalt å se at dyr har store testikler i en animasjonsfilm. Vaskebjørnene i Pom Poko har kjempestore testikler, faktisk bruker de i enkelte tilfeller de store testiklene sine som våpen når de er ute for å sabotere for arbeiderne som skal bygge den nye byen. Det er merkelig å se på hvis du er kjent med animasjonsfilmer. Dette her vil du aldri se i en animasjonsfilm laget av Walt Disney.
Budskapet i filmen er at mennesker må stoppe å bygge for de tenker ikke på konsekvensene for dyrelivet i skogen. Vi er ikke alene på denne planeten, det er dyr i skogen og de trenger sin plass de også. Tråkker man over streken vil naturen slåss tilbake. I Pom Poko er det vaskebjørnene som representerer naturen. De kan også snakke, gå på to bein og forvandle seg til mennesker og andre ting. Kule typer!
Mot slutten blir Pom Poko mer alvorlig, og jeg må si at slutten var ganske trist. Mennesker er grådige, det er for mange av oss her på jorden. Så dette er en god og underholdende film som forsøker å lære yngre barn om konsekvenser. Vi er ikke alene på denne planeten, vi får bare håpe på at en ny generasjon en dag vil skjønne det og gjøre mer enn det som blir gjort i dag. Men jeg tviler.
