Døde soldater.
R-Point er en langsom film som aldri klarer å skape spenningen den prøver på. De fleste soldatene er feige, de sutrer og er redde for å dø. Sveklinger! Det er også vanskelig å se forskjell på soldatene, noen var lettere å kjenne igjen enn andre. Hadde vært mye lettere hvis asiatene hadde hatt forskjellige hårfarger. Det hjelper heller ikke at de har hjelmer på. Jeg pleier ikke å klage på dette da jeg ser mye asiatisk film og kjenner igjen de fleste kjente skuespillere. Verre er det når det er mindre kjente skuespillere som er ikledd soldatutrustning. Da må man bruke den vanlige metoden, slank eller tykk kroppsform, noen ekle utvekster i ansiktet, bart eller skjegg, kanskje begge deler? Det er mye å holde orden på.
Jeg må si jeg kjedet meg en smule, jeg klarer ikke sippete mennesker som ikke tar opp kampen for sin egen tilværelse. Det nytter ikke å få sammenbrudd i kampsituasjon. Kjemp eller dø, velger rollefiguren den letteste utveien så dø raskt i det minste. Pga. at det er vanskelig å skille soldatene fra hverandre, klarte jeg heller ikke å bry meg om dem. De irriterte meg med dårlig overlevelsesinstinkt. Hadde jeg i det minste sett forskjell på dem og forstått deres bakgrunn og hvorfor de måtte bøte med livet, hadde filmen fungert litt bedre, men den hadde aldri blitt en toppfilm. For uansett hvor mye man endevender manuset, ville dette aldri blitt en skikkelig spennende film.
