Fuckin’ A!
80-tallet var det tiåret når muskelmenn herjet som verst. Vi fikk noen fine klassikere, men også noen skikkelige stinkbomber, Red Scorpion havner i den kategorien. Problemet med Red Scorpion er at den er dønn seriøs, det er ikke noe glimt i øyet her selv om Dolph Lundgren spiller en nesten uovervinnelig russisk robot. Dolph Lundgren er stiv som en tømmerstokk (Keanu Reeves), og det eneste som redder filmen er overkroppen til vår svenske venn som gjør kvinner våte og menn harde.
Actionscenene er elendige, historien stinker og skurkene er kjedelige. Høydepunktet er når Dolph Lundgren får sandaler som gjør han veldig glad. Prikken over i-en er at han spaserer rundt i bar overkropp og en bitteliten shorts og utveksler vennskapelig blikk med en lokal innfødt. Herregud, så tragisk!
Folkene bak Red Scorpion tror jeg ikke skjønte hva som gjorde de beste og mest hjernedøde actionfilmene til kassasuksesser. De hadde artige rollefigurer, fjollete kommentarer og ganske heftige actionscener. Red Scorpion ønsker å være en film med et budskap, den ønsker å skille seg ut fra andre actionfilmer. Skiller seg ut gjør den, men ikke i positiv forstand.
