Vi følger to brødre der den yngste av dem ønsker å bli som sin storebror. Men etter at storebroren har opplevd nye ting i livet og kommer tilbake som en ny mann, så gjør denne forvandlingen noe med lillebror. Tiden tikker og går, også for slemme gutter
Visuelt er Rumble Fish en ganske spesiell film. I mange sekvenser og scener føltes det ut som et mareritt, et mareritt som man finner i A Nightmare on Elm Street-filmene. Jeg vet ikke om det var poenget, men herlig var det uansett.
Filmen ble for meg litt ujevn. Det er mange ting som irriterte meg underveis, samtidig likte jeg som sagt den visuelle stilen filmen har.
Men jeg hatet karakterene, spesielt mannen som heter og blir kalt Rusty James. Jeg ble nesten gal av at alle skulle kalle ham for det navnet hele tiden, her holdt det ikke kun med ett fornavn, hele navnet skal brukes hele tiden.
Jeg hatet protagonisten, han er en evneveik taper som ønsker å leve i fortiden når hans bror var kongen i gata. Hans bror er legendarisk, det kommer aldri lillebroren til å bli, selv om han ønsker det. Det eneste han gjør er å slåss, knulle, drikke og feste. Han er bare en jævla taper, denne type karakterer er ikke noe for meg.
Jeg skjønner poenget med filmen, men herregud, slutten stinker. Jeg kan ikke røpe så mye, men det som skjer med storebroren og politimannen er absolutt noe av det dummeste jeg har sett, og jeg har etter hvert sett mye! Jeg skjønner symbolikken, men i alle dager da!
Det mest imponerende med Rumble Fish er scener og sekvenser som er filmet som et mareritt. Rollelisten er veldig imponerende, her finner man mange kjente navn som ble ganske store og populære i filmverdenen.
