En terrorgruppe fra Nord-Korea ankommer Sør-Korea. De stjeler et lass med sprengstoffet CTX, og politiet må stoppe denne gruppen fra i å sprenge Seoul til himmels.
Shiri holder seg ikke like godt som den første gang jeg så denne filmen. Historien i seg selv er interessant med politimannen og hans kjæreste og valgene de står overfor. Dette funker, men dessverre blir det ikke lagt så mye vekt på denne historien som jeg kunne ha ønsket.
Det filmen sliter med er at det blir for mye dødtid til tider, og actionscenene er heller dårlige og byr ikke på noe nytt. Man burde skaffet seg en skikkelig actionkoreograf til denne filmen, for actionscenene er noe av det svakeste jeg noensinne har sett med tanke på hvor bra denne filmen gjorde det på kino i Sør-Kora. Men selvsagt er det begrensninger når budsjettet på filmen var kun 36 millioner kroner. Det som er mest imponerende her er filmmusikken som er meget bra, og til tider kamerabruken.
Skuespillerne kan man ikke klage på. Det var litt artig å se en mye slankere Kang-ho Song i en actionfilm. Det er noe man ikke forbinder med denne karen, men rollefiguren han spilte ble like daff som actionscenene. Min-sik Choi var i hvert fall herlig i Shiri der det oser hat og ondskap av karen. Men selv ikke denne karen klarer å redde Shiri fra middelmådighet. Og den kvinnelige hovedrolleinnehaveren, Yunjin Kim, gjør også en god jobb, men igjen så gjør et dårlig manus til at den interessante historien mellom henne og hennes kommende ektemann blir nedprioritert. Det er dette regissør Je-gyu Kang burde ha fokusert på i stedet for langtekkelige scener som ikke fører noen steder. Men Je-gyu Kang kom i det minste med en skikkelig godfilm noen år etterpå, nemlig Taegukgi aka Brotherhood of War.
Shiri var vel den filmen som revolusjonerte hvordan man lagde actionfilmer i Sør-Korea. Regissøren ville vise sitt publikum at det var ikke bare Hollywood og Hong Kong som kunne lage actionfilmer, og det var også denne filmen som presenterte sørkoreansk film til oss i Vesten. På en måte fikk denne filmen fart på filmindustrien i Sør-Korea, og den skape selvtillit for den slo alle kassarekorder i Sør-Korea på den tiden. Hvem kan vel glemme det fantastiske filmåret 2001 i sørkoreansk filmhistorie?
