To sørkoreanske grensesoldater blir venner med to nordkoreanske grensesoldater. Men en dag blir blir to nordkoreanske soldater funnet drept, og en vanskelig etterforskning starter.
Joint Security Area aka JSA var Chan-wook Park sitt store gjennombrudd. Her viste han for første gang at han var en regissør utenom det vanlige. Chan-wook Park er mest kjent for sin strålende hevntrilogi Sympathy for Mr. Vengeance, Oldboy og Sympathy for Lady Vengeance.
Sjanger er dramathriller. Jeg vil ikke si at filmen er akkurat spennende, da man ser sluttresultatet med en gang. Men Joint Security Area har sine øyeblikk, og scenen der vi ser hva som skjedde er spennende og man blir dratt virkelig inn i denne scenen. Filmmusikken er nydelig som passer scenene som hånd i hanske, og det gnistrer visuelt når helvete bryter løs. En scene som brenner seg fast er når en av soldatene løper over til sin side i regnværet og en vakker melodi blir spilt. Da fikk jeg virkelig gåsehud.
Skuespillerprestasjonene er i toppklasse. Chan-wook Park bruker mange av de samme skuespillerne fra sin hevntrilogi, og det er ikke et dårlig valg for å si det sånn. Ha-kyun Shin, Yeong-ae Lee, Byung-hun Lee og Kang-ho Song finner man i Joint Security Area. Sistnevnte, Kang-ho Song, er som jeg har skrevet tidligere en av, hvis ikke den beste skuespilleren Sør-Korea har. Han leverer nok en solid rolletolkning her. Alle skuespillerne leverer så det holder. Kang-ho Song og Byung-hun Lee er de to som er de sentrale her, og de stjeler showet. De storspiller i Joint Security Area, jeg satt med et stort glis om munnen, så gode er de.
En knakende god film om fire mennesker som blir glade i hverandre og putter all politisk uenighet til side. Men selvsagt varer ikke denne lykken lenge i denne gale verdenen vi lever i.
