His name’s Bison. I’ve tracked him through eleven major cities on four continents and never come close, not once. This guy walks through the raindrops. Anybody that’s against him is either dead, or on their way.
Street Fighter fra 1994 har jeg kun sett en eneste gang, og jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste. Filmen var elendig. Skal man først prøve å filmatisere en populær spilleserie burde man nok få en bedre regissør enn Andrzej Bartkowiak, som står bak Romeo Must Die, Cradle 2 the Grave og Exit Wounds. Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan han klarte å overtale Jet Li til å medvirke i Romeo Must Die og Cradle 2 the Grave.
Jeg har tenkt å se Street Fighter fra 1994 igjen, for nå lurer jeg på om den er bedre enn Street Fighter: The Legend of Chun-Li. Jeg tror den er så dårlig at den kan ha litt underholdningsverdi. Street Fighter: The Legend of Chun-Li har ikke mye underholdningsverdi. Nå er det lenge siden jeg har spilt spillene, men noen av karakterene kjenner jeg igjen. Det er ikke mange karakterer fra spillene vi finner, noe som kanskje er lurt, så det blir mer skjermtid til de viktigste karakterene.
Kampscenene er ikke så aller verst. Mye bruk av vaier, men det er flyt over bevegelsene til Chun-Li. Dialogen er helt forferdelig! Jeg vrengte meg i godstolen flere ganger. Jeg forventer ikke en dyp dialog, men det får da være grenser! Det er vel kun en skuespiller som leverer en grei jobb, og det er Kristin Kreuk som spiller Chun-Li. Det som er komisk er når vi ser en veldig ung Chun-Li, så ser man tydelig at hun er asiat, men når hun er voksen er nesten alle trekkene vekk. Det blir for dumt, og dette viser at man har noen idioter som ikke helt vet hvordan man burde lage en film.
Man skjønner at filmen er i trøbbel når man finner Chris Klein i en sentral rolle. Fyren er helt ubrukelig som skuespiller, og det er patetisk å se en mann med høyt hårfeste som fremdeles vil ha langt hår med midtskill. 1990-tallet er over Chris Klein! Neal McDonough er en skuespiller jeg har likt, men nå får det være måte på hvor kjedelig og endimensjonal han er når han spiller skurk. Han leverer samme kalde rolletolkning hver eneste gang. Han har utseendet til en kald jævel, men han burde kunne gi litt mer av seg selv. Ellers kanskje han har nådd toppen for lenge siden, bare at jeg aldri har lagt merke til det. Til siste må jeg nevne dama med det idiotiske navnet Moon Bloodgood. Nå er det sikkert mye manuset sitt feil, men hun gir ingenting av seg selv. Jeg synes ikke hun er særlig pen, og det virker som om hun kun spiller på utseendet, som feiler i mine øyne. Hennes rollefigur bringer så lite. Igjen, det er kanskje ikke hennes feil, men hun overbeviste ikke.
Det verste med Street Fighter: The Legend of Chun-Li er dialogen. Filmen har nok av feil som gjør den til en elendig film, men dialogen skiller seg klart ut. En film som hverken overrasker eller engasjerer. Ikke at det kom som noen overraskelse.
Hey, common du kan ikke sammenligne denne drittfilmen med Romeo must die, cradle to the grave og exit wounds som er bra action filmer *ler* Nå snakker du om personligheter i actionfilmer igjen… argh, av og til får jeg lyst til å karnøfle deg *ler* Actionfilmer har ikke personlighet… det er kun underholdning med meningsløs sex, vold og rockn’ roll…
Personlighet er for drama filmer… Du sier jo selv at du ser frem til Transformers 2 som har null personlighet *ler* Jeg gleder meg og til den filmen for jeg ser frem til 2 timers meningsløs action ^.^
At ikke actionfilmer har karakterer med sterke personligheter er jo skikkelig skivebom i beste Frode Andresen stil. Se på The Dark Knight, Batman Begins. Til og med The Rock har rollefigurer med sterke personlighetstrekk og en fin historie til å være en film av Michael Bay som så mange hater. Jeg lurer på om vi misforstår hverandre? Jeg skjønner ikke helt hva du mener mann! 😉 Nå snakker jeg om karakterer.
Ta for eksempel Live Free Die Hard. Det er ikke en Die Hard-film. Vet at veldig mange ikke regner med den filmen i det hele tatt, noe som er riktig etter min mening. Vi snakket om det litt tidligere, men den John McClane du ser i den filmen er IKKE John McClane. Blant filmnerder var dette et brennhett tema når filmen kom ut. Jeg koser meg ikke med en film når en legendarisk karakter har blitt et tomt skall. Die Hard = John McClane.
Og at actionfilmer kun er popcornfilmer er igjen helt feil. Det er mange gode filmer som har en del action, men som har et poeng, og som kan gjøre inntrykk.
ok jeg skal korrigere meg selv litt…
De eneste action filmene i nyere tid med personlighet er die hard (kun den første) og dødelig våpen serien.
Gamle action filmer har flust med personlighet, som f.eks Ørneredet, Kanonene på Navarone og de filmene som kom i den tidsepoken…
etter 1990 har det vært dårlig med sånne…
men jeg forventer det ikke av dagens filmer i den kategorien… så lenge jeg koser meg og blir underholdt av filmen spør jeg ikke om mer.
Nå er jeg nesten sikker på at vi missforstår hverandre, men du bommer nå. Terminator 2: Judgment Day, Predator, Guns & Talks, The Rock, The Killer, Hard Boiled, Batman Begins, Aliens, Sin City, Full Contact, og jeg kan fortsette og fortsette.
Så lenge mine kriterier blir oppfylt, da blir jeg fornøyd. Og det er selvsagt det viktigste. 🙂
http://plaintom.blogg.no/1236052505_streetfighter__the_le.html
ahh, jo jeg er vel så og si enig 😛
Jeg har vel litt mindre kriterier for bedre karakter når det gjelder action filmer. Jeg likte den siste die hard filmen godt jeg og står for det *ler* Ser mer frem til filmen Surrogates med Bruce Willis da… håper den innfrir!
Når det gjelder de filmene du nevnte så stemmer vel det… jeg bare tok de jeg kom på i farten *ler* Men når sant skal sies så er det veldig sjelden at karakterene i dagens actionfilmer har mye innhold. Kanskje i 1 av 20 eller no i den dur… ser jo masse film. Likevel kan jeg trygt si at jeg gir filmer som Eagle eye, Transformers og lignende filmer med masse kule actionsener og null døtid go karakter rett og slett fordi de underholder meg fra start til finish. For min del skal det godt gjøres å ende opp med karakter dårligere enn 3… for ser jeg hele filmen så var den ikke tragisk dårlig liksom (filmer jeg gir 1 eller 2 er filmer jeg nesten spøler gjennom *ler*) med noen unntak. Jeg blogger ikke filmen med mindre jeg har sett nok til å gjøre meg opp en mening 😛 Ta filmen drag me to hell… så 40 min så klarte jeg ikke mer… ergo er det en superb grøsser men for fæl til at jeg kunne se den *ler* (er ingen grøsser fan så det er nok en kategori du ikke ser stort fra meg)
kort sagt… mjo jeg missforsto deg nok litt 😛
Ja, jeg skjønte vi var litt på bærtur. Er helt enig at i dagens actionfilmer mangler man solide karakterer man fant tidligere. Det klager jeg hele tiden på, for jeg savner det så jævla mye. 🙂 Jeg pøser ut lave karakterer, for jeg har mine kriterier å følge, akkurat som du. Når jeg allerede etter 10 minutter vet at filmen vil stinke, havner jeg i en transe som gjør at jeg klarer å se hele filmen. Jeg ser også veldig mye film, blir rundt 10-15 filmer i uken, og jeg skriver om alt jeg ser, bare at jeg orker ikke å publisere alt hver dag. Har nok av omtaler å ta av kan du si etter jeg startet i 2006 med blogging og skriving.
Jeg ser alltid filmene fra start til slutt selvsagt. Det blir helt meningsløst å skrive om en film eller en serie hvis man ikke har sett filmen ferdig eller sesongen ferdig. Blir samme som å lese en bok til det gjenstår 20 sider og man aldri fikk svaret på hvem som stod bak drapet. Selv en relativt dårlig film kan ta seg opp på slutten, og en god film kan ødelegges med en dårlig slutt. Alt må sees ferdig, ellers har man ikke mye grunnlag for å skrive. Jeg hadde aldri lest anmeldelser hvis man ikke har sett ferdig en film. Det blir en ugyldig anmeldelse.
sant så sant 🙂
Jeg kan med trygghet si at en grøsser jeg ikke ser ferdig er virkelig en god grøsser (selv om jeg ikke anmelder den *ler*). Jo fælere filmen er jo mindre sjanse for at jeg ser hele og jo større sjanse er det at en grøsser fan elsker den 😛 Eneste grøsserne jeg liker er de japanske for de skremmer meg mer psykisk enn med fæle effekter. Psykiske grøssere er mer min ting. Splatter not so much… med unntak Bad Taste *ler*
Jeg må understreke jeg anmelder ikke filmer med mindre jeg så hele (selv om jeg kanskje til tider spøler over 2 minutters imbarrasing moments nå og da i enkelte filmer).
Måtte lage en egen kategori for kommende filmer i går for jeg har funnet masse filmer jeg ser frem til fra sommer og ut året. Kommer til å legge ut masse trailere i den 😛
Det er en kjekk måte å påminne seg selv på at det finnes filmer man gleder seg til etter å ha sett endel dårlige og middelmådige filmer. Noen ganger føles det ut som om det ikke lages gode filmer lenger.