Jesse og Celine møtes igjen i Paris. Det har gått ni år siden de sist sa farvel til hverandre, og avtalen som de hadde at de igjen skulle møtes om seks måneder etter deres første møte i Wien, gikk i vasken. Nå spaserer de rundt i Paris, og kanskje de vil finne igjen gnisten de en gang hadde for hverandre i Wien.
Man merker at skuespillerne i Before Sunset har blitt eldre. De er mye mer selvsikre og tydeligere i det de formidler. Det er bare positivt.
Opplegget er selvsagt det samme som man fant i den første filmen. Den amerikanske mannen og den franske kvinnen går rundt og prater. I Before Sunset så føler man at karakterene har blitt mer intellektuelle og forstår verden bedre. Det går litt ut over romantikken, den samme kjemien man fant i de første filmen fant jeg ikke her.
Det er selvsagt interessant å møte disse karakterene igjen ni år etter man først stiftet bekjentskap med dem. Hva har de gjort i løpet av disse ni årene? Det får man selvsagt svar på, og man får selvsagt svar på hvorfor de ikke møttes igjen seks måneder etter deres første møte i Wien.
Sammenlignet med den første filmen er Before Sunset en bedre film. Det er spesielt to scener her som bemerker seg, det er når begge karakterene åpner seg opp og forteller hvor de er i livet. Disse to scenene forteller det meste om karakterene og livet mange lever. Det føltes så ekte og sårt, dette er to scener som jeg alltid vil huske.
Nå gleder jeg meg til å se den tredje og siste filmen i trilogien. Before Sunset har en åpen slutt, jeg vet ikke hva den tredje filmen vil by på, så det blir svært spennende å se hva som skjedde etter at rulleteksten dukket opp på skjermen.