Who would’ve thought we’d have a black son before we met a Democrat?
Filmen er basert på sanne hendelser. The Blind Side har en fin historie, men det blir for mye overspilling når Sandra Bullock leker fin frue. Hun passer ikke som en fin frue, hun blir ikke naturlig på denne måten. Hun har for meg alltid vært en guttejente. Aksenten kunne hun også ha droppet, jeg hater når skuespillere bruker aksent som de ikke takler.
Det finnes gode mennesker her i verden, det er bare vanskelig å finne dem. Heldigvis for Michael Oher treffer han en familie som ikke tenker bare på seg selv. Han møter en familie som bryr seg, selv om andre tror noe annet.
Etter en fin start begynner The Blind Side å rote det til med for mye solskinnshistorie. Den første halvtimen setter en tone jeg likte, ensomhet og hjertevarme. Men hjertevarmen tar etter hvert helt av, og det hele blir for klissete. Typisk Hollywood, må strekke strikken så det sliter. Alt er så lett i denne familien, det er også viktig å påpeke at de er kristne. Kristne mennesker er bedre enn alle andre, tull og tøys!
The Blind Side kunne ha vært en fin or rørende film, noe den er i en halvtime. Etter det finner man nok en overfladisk film uten mye dybde. Det kreves mer for å røre meg. Det holder ikke med å kjøpe ting til en fattig gutt og late som om alt er så fint. For folk flest fungerer ikke virkeligheten på denne måten. Lykke kan ikke kjøpes, det vet de vise.
Jepp, jepp, jepp. Jeg har sett alt for mange amerikanske drama i 2009 som faller i samme gruve som »The Blinde Side». Samtlige åpner for så vidt helt greit, men så blir det intet annet enn emosjonelt viss-vass og håpløst påtatte vendinger.
Fint å se at jeg ikke er alene om dette; begynner i blant å lure om det bare er jeg som er fryktelig kynisk, eller om det faktisk er svært få filmer som faktisk makter å få seeren til virkelig å føle noe …
Har nok mye med at vi ser endel film. Jeg merker at jeg har blitt MYE mer kritisk når jeg ser film. Noen filmer irriterer meg så mye, spesielt filmer som skal få seeren til å føle noe. Ikke prøv for hardt har jeg funnet ut er det beste for min egen del. Man skal kjenne seg igjen i situasjoner, man skal like rollefigurene, føle empati.
Virker som om folk som lager filmer har begynt å miste kontakten med seg selv og andre rundt seg. Mest sannsynlig at det er de andre det er noe galt med Mr. Andersson. Kommer ikke over The Proposal, en av de verste filmene jeg har sett i hele mitt liv. Brutal film!
Er litt usikker på at jeg kan si meg helt enig i dette.
Greit nok at hun kunne gjerne droppet akstenten.
Men jeg synes bullock gjør en relativt bra jobb. Prior til andre filmer hun har spillt i. Å med tanke på historien i filmen som er virkelig hendelser.
Så synes jeg den er ganske bra. Utrolig hva de folka virkelig gjorde for den gutten der. Som mest sannsynlig ikke hadde vært der han er i dag p.g.a. dem.
Det viser jo at det finnes noen folk som virkelig bryr seg her i verden.
Å det er hva filmen prøver og få frem også.
At det finnes håp selv om det ser utrolig mørkt ut.
Og at man aldri skal gi opp håpet.
Jeg mener man må ta helheten i filmen, å ikke bare fra et “hollywood” perspektiv da.
Men alle har sine meninger 🙂
Uansett den får en 5`er i terningkast av meg.
Fint at folk bryr seg, helt enig. Men å kjøpe bil og andre materielle ting blir galt i denne filmen, og det å påpeke at de er kristne blir for kvalmende. Små ting kan ødelegge mye, dessverre for The Blind Side blir disse tingene dominerende etter en god start.
bare sånn FYI, sandra bullock er fra virginia, og der snakker de southern accent.. så jeg vil si hun takler aksenten ganske bra! kanskje noen burde gjøre litt research før de skriver filmanmeldelser?
Der lærte vi noe nytt. Men fremdeles er det en irriterende aksent 😉