Tre skadede soldater vender hjem, men kanskje det var bedre at de holdt seg i Irak?
The Lucky Ones er en sjarmerende film der vi følger tre skadede soldater som har tjenestegjort i Irak. Alle tre har sine problemer å stri med. En kommer hjem til kona og sønnen. Kona vil skilles, sønnen trenger en stor sum penger, for han har kommet inn på Yale. En annen har fått splinter i penisen sin. Han vet ikke om han kommer til å få ståpikk når han møter kjæresten sin. Den tredje er en kvinne uten familie, men hun har et lite håp om at hun vil få en familie. Hun har med seg en verdifull gitar som tilhørte en fallen soldat som var en nær venn av henne. Hun vil overlevere gitaren til foreldrene hans, og hun håper på at hun vil bli tatt godt imot, og at hun kan få en familie hun kan være hos.
Det morsomme med The Lucky Ones er den mørke, lune humoren man finner i filmen. De var heldige i Irak med at de ikke fikk større skader, men uhell forfølger dem når de ankommer hjemlandet. Alt går galt, men de har noen enkelte øyeblikk der ting går bra. Underveis lærer de seg selv å kjenne, men de lærer også mye om sitt reisefølge.
Rachel McAdams er den som leverer den beste rolletolkningen. Hun er deilig å se på, er sjarmerende, selv om hennes rollefigur er litt dum virker det som. Hun sier ting man bør tie om, typisk en person med dårlig sosiale antenner, selv om hun ikke mener noe vondt. Tim Robbins er som alltid Tim Robbins. Han går i søvne, men den høye mannen gjør jobben sin. Verre er det med dem meget ukarismatiske Michael Peña. Fyren er kjedelig i alle filmer jeg har sett ham i. Han ser kjedelig ut, han spiller kjedelig, mannen er bare en ekte tørrpinn. Hans beste rolletolkning må være i Observe and Report, ellers er ikke merittlisten mye å skryte av.
The Lucky Ones var en positiv overraskelse. Det har i løpet av de siste årene kommet flere gode filmer om Irak-krigen der handlingen finner sted i Irak eller når soldatene reiser tilbake til sitt hjemland. The Lucky Ones skiller seg ut med den lune humoren.
