Visit my YouTube channel here.

W. (2008)

Who do you think you are… a Kennedy? You’re a Bush.

Oliver Stone hyller George W. Bush, en alkoholiker, en apekatt, en pappagutt og en idiot. Hvor mye som er sant i W., vet jeg ikke. Men Oliver Stone klarer i hvert fall å skape en usympatisk og dum pappagutt som ikke har mye i toppen, men med penger og et familienavn kan man nå langt her i verden. Tragisk, men sant.

Josh Brolin er god som George W. Bush, tørr, men god. Å se en film som varer i 120 minutter som handler om en idiot som klatrer til topps, er en hard utfordring. Oliver Stone hopper fra forskjellige tidsperioder med jevne mellomrom, og George Bush er like uspiselig i alle tidsperioder i sitt liv slik Oliver Stone fremstiller det.

Vi vet det meste fra media om Irak-krigen, løgnene og målet med denne krigen. Oliver Stone gir oss ikke noe nytt, for vi alle har fått et inntrykk av George Bush i mange år, noe Oliver Stone bekrefter, men han byr ikke på noen store overraskelser. Det blir tørt og kjedelig i lengden. George Bush er en slitsom og dum mann, det vet vi jo alle. Og det skjer ikke nok i filmen, det blir kjedelig og langdratt.

W. er en av de dårligste filmene jeg har sett som Oliver Stone har laget. Det er en film som går rett i glemmeboka etter å ha sett den.

4 thoughts on “W. (2008)”

  1. Faktisk synes jeg World Trade Center var hakket svakere enn denne, men det er ikke mye om å gjøre.
    Og du? “Oliver Stone hyller George W. Bush”? Jeg vil vel snarere si at han gjør det stikk motsatte med denne filmen.
    Bortsett fra det, er vi temmelig enige om denne.

    1. Det var ironisk ment, Thomas 😉

      Jeg må se WTC igjen, har ikke lyst, men må gjøre det, for jeg leser i en anmeldelse som jeg ikke har lagt ut at jeg syntes filmen var ok. Mulig jeg sniffet noe jeg ikke hadde godt av. 🙂

      1. Aha. Haha, jaåkei, da er jeg med 😉
        Ang WTC; Når jeg tenker meg om, kan jeg forstå at det finnes noen der ute som faktisk liker den. Den har sine kvaliteter, blant annet Oliver Stones fantastiske formidling av historier, er formidabel. Men hele greia blir så erkepatriotisk og følsom, at selv en romantiker som meg blir lettere små-kvalm.

        1. 🙂

          Skjønner hva du mener, og normalt skal jeg mene det samme, jeg fikk jo United 93 langt ned i vrangstrupen (tidspunktet filmen kom ut var upassende). Pokker altså, at jeg må se filmen igjen! Har mer lyst til å gi Miami Vice en ny sjanse, må digge barten til Farrell. 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.