Vi følger en liten gruppe med vampyrer som har gjort en avtale med noen som skal lage en dokumentarfilm om nettopp disse merkelige vampyrene som bor sammen i et eldre hus. De har sine opp og nedturer, som de fleste mennesker har som lever under samme tak. Bare at de ikke er mennesker.
What We Do in the Shadows er såkalt en mockumentary der vi følger fire vampyrer som lever under samme tak. Alle fire, eller tre, har sin historie å fortelle, og underveis dukker det også opp en ny vampyr og hans menneskevenn som skaper litt trøbbel når den nye vampyren er litt dum i kjeften.
What We Do in the Shadows er ikke en hysterisk morsom film, den fikk meg til å trekke på smilebåndet noen enkelte ganger. Skal jeg være ærlig så må jeg ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet over What We Do in the Shadows. Dette var en film som jeg hadde gledet meg til, What We Do in the Shadows var en av de mest populære festivalfilmene i 2014, og jeg liker denne type filmer som ikke er laget i Hollywood-systemet. Men jeg forventet mer enn det What We Do in the Shadows leverte.
For What We Do in the Shadows ser og føles billig ut. Det er først og fremst humoren som er i førersetet. Du kan bare glemme å se mye blod og gørr her, det blir mye dialog og vampyrhumor som jeg føler man kunne ha gjort mye mer med hadde manuset vært mer gjennomtenkt. What We Do in the Shadows føltes ut som en film Tommy Wirkola kunne ha laget, det er mange gode ideer her, men jeg forventet smartere humor og litt mer lek med blod og gørr.
