Forbudt kjærlighet.
Å lage en nyinnspilling av A Chinese Ghost Story var unødvendig da den filmen er tidløs, vi trenger ikke kalde dataeffekter som ødelegger sjarmen helt. Wilson Yip har for første gang på mange år løsrevet seg fra Donnie Yen, og resultatet ble nedslående. Jeg visste ikke at det var Wilson Yip som hadde regissert filmen, så identitetsløs er den.
Louis Koo liker jeg i kalde roller, der er mannen konge. Han er så kalkulert og kald, jeg kjøper ikke at denne mannen har følelser i det hele tatt, følelser er Louis Koo sin svake side. Problemet er at Louis Koo skal fylle skoene til en av Hong Kongs beste skuespiller, Leslie Cheung, som dessverre valgte å forlate oss for tidlig. Leslie Cheung hadde alt som skuespiller, han var ganske komplett som skuespiller, det kommer aldri Louis Koo til å bli, denne mannen som har overtatt tronen etter Andy Lau.
Nyinnspillingen prøver sitt beste med å skape sterke følelser mellom de elskede, men misslykkes. Med for mye dataeffekter og for mange gode minner fra de to første originale filmene, bommer nyinnspillingen målet helt. Det er så få ting jeg forbinder med originalen som man finner her i nyinnspillingen. Jeg hater tomme filmer uten følelser og sjarm, som spytter på originalen og skuespillerne som gjorde A Chinese Ghost Story til en klassiker fra Hong Kong. Det holder ikke med å nevne Leslie Cheung når rulleteksten dukker opp, jeg tenker han snudde seg i graven når han så hva de gjorde med en av hans artigste rollevalg i karrieren.
En glatt og tom nyinnspilling som viser hvor ødeleggende dataeffekter kan være, igjen må jeg bruke ordet sterilt.
Denne hadde jeg glemt. Eller fortrengt. Husker ikke helt. Kjenner at jeg trenger et gjensyn med originalen(e). Den første var første gang jeg så skikkelighkfilm; den gikk faktisk på kino i Scheen!
Ellers har jeg sett mye fint asiatisk i det siste, både Memories of Matsuko og Reign of Assassins var knallbra, mens Shaolin var solid til tross for en klisjé eller to mot slutten.
Jøss, Hong Kong-film på kino i Skien er jo utrolig, egentlig for hele Norge også. Må ha vært en artig opplevelse! Nyinnspillingen ble bare tull, sjarmen er ikke der i det hele tatt.
Hvis du ikke har sett den ennå, så må du sjekke ut Confessions, samme mann bak Matsuko og Kamikaze Girls som du digger. Med Confessions tar Tetsuya Nakashima spranget over til hevnfilmene fra Sør-Korea. Confessions er en sterk filmopplevelse som slår hardere enn Matsuko, åpningscenen er bare fantastisk.
Confessions står i hylla, bestilte den i samme slengen.
Glimrende bestilling! Confessions burde du vise under din filmfestival Thomas, eller kanskje ikke, jeg må bestille den på Blu-ray, så jeg vil helst ikke se den igjen før på BR. Ja, jeg er sær når det gjelder film og måten favorittfilmer skal sees. Matsuko fikk jeg akkurat på BR, så den må du gjerne ikke vise, for da vil jeg ikke se den igjen før om to år, hehe.
Tror jeg må stikke innom i år, takker for invitasjonen. 🙂