Nobody does this to the United States. The President will get his baseball glove back and play catch with this guy’s balls!
Det er rett og slett utrolig at mannen som har laget tidenes beste ubåtfilm, Das Boot, også har regissert makkverket Air Force One. Wolfgang Peterson er nå en mann jeg ser ned på etter at jeg måtte lide i nesten to timer. Harrison Ford er en person jeg ikke tåler trynet på, han virker som en arrogant drittsekk av en surpomp i det virkelige liv. Som skuespiller er han nitrist, med to unntak selvfølgelig, Indiana Jones og Han Solo. At Gary Oldman ble med på dette makkverket er utrolig, selv Gary Oldman stinker i Air Force One, alle stinker! Men når Gary Oldman tar med seg aksenten fra Dracula, da går det faen meg for langt!
Popcornfilmer kan være dårlige filmer. Man skal ikke kritisere popcornfilmer for hardt, men med Air Force One er det umulig å være mild i sin kritikk. Faktisk prøver Air Force One å være en ganske så alvorlig film der presidenten av USA gjør alt for å redde sin familie. Her forguder man presidenten så mye at jeg måtte frem med spyposen. Dialogen er komisk og atmosfæren er ikke leken nok. Det er utrolig å se hvor selvhøytidelig Air Force One er.
Det finnes nok av svin, det vil si politikere i min verden. At en dør er det vel ikke så mange som bryr seg om, det finnes nok av svin i skogen som selger sin sjel for makt og rikdom. Se på idiotene som styrer dette landet. Er det virkelig noen som ville ha savnet Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik? Eneste må være familien.
En patetisk og patriotisk actionfilm med et elendig manus. Dialogen er råtten, rollefigurene hører heller ikke hjemme i en filmverden, da er det faen meg ille! Prikken over i-en er elendige spesialeffekter. Utrolig å tenke på at filmen er fra 1997 med de elendige spesialeffektene. 90-tallet var et bedritent tiår, og Air Force One er nok et bevis for nettopp det.
“90-tallet var et bedritent tiår” – Det er vel omtrent som å si at “Trolljegeren” handler om gullfisk. Altså en smule absurd. Her er en VELDIG kort liste over filmer på 90 som jeg ikke hadde klart meg uten:
PULP FICTION (1994)- THE USUAL SUSPECTS / DE MISTENKTE (1995)- THE SILENCE OF THE LAMBS (1991)- SCHINDLER’S LIST (1993)og THE SHAWSHANK REDEMPTION (1994)
Altså 5 av de EKSTREM mange filmene som definitivt viser at 90 ikke var et dårlig tiår.
00 – 10 derimot…. Er fler filmer der jeg klarer meg uten…..
Overgangen fra 80-tallet til 90-tallet, var som å ta en tur fra Sør-Korea til Nord-Korea. Snakker ikke bare om film, mange forskjellige ting som spesielt musikk, kjedelig klesstil, jeg måtte si farvel til nyere ninjafilmer. Alt ble bare kjedeligere dette tiåret, alt ble mer alvorlig (se bare på actionfilmene). 80-tallet var en herlig syretripp når man var ung, 90-tallet var tiåret der jeg følte at jeg levde i filmen Equilibrium.
Nei, 90-tallet stinker!
Ok, jeg vil gi deg en liten USA utfordring: Nevn 5 filmer som du som var ekstremt bra på 80 tallet, som du må bytte imot dine 5 favoritter fra 90.
Så får jeg se om dette er en uttalelse som du faktisk kan stå inne for, og som jeg da kan støtte deg med.
Alt annet ang 80 tallet er jeg enig i. 80 tallet er EKSTREMT mye bedre i mye annet, men når det kommer til film er jeg nok ikke helt enig.
Jeg skrev nok setningen litt feil i Air Force One, for nå har du hengt deg kun opp i filmer. Der har du problemet med bloggingen, den setningen der var veldig personlig, som kan tolkes feil. Jeg glemmer noen ganger at andre leser hva jeg skriver, derfor blir det noen snarveier her og der! 😉 Det er mange ting jeg mener med den korte setningen, film var en liten del (les under hva jeg vokste opp med) Men en liten forklaring kan jeg gi.
Det ble da en merkelig utfordring, da vil jeg ikke ha noen favoritter fra 90-tallet. Hvis jeg har gitt en film 10 etter å ha sett den mange ganger, da kan jeg ikke bytte den ut med en annen film med samme poengsum. Det blir jo helt feil. Det er lettere å bytte ut andres favoritter.
Se bare på topplisten hos IMDB. Sorter ut 80-tallet mot 90-tallet, se på alle actionklassikerne/eventyr, man finner der. Det hele handler om subjektiv smak, for min del ble 90-tallet en stor nedtur der glimtet i øyet forsvant, alt ble mer alvorlig. 80-tallet var tiåret jeg oppdaget film, det er det viktigste tiåret for min del. Jeg elsker actionfilmer fra 80-tallet, eventyr og sci-fi. Du fant dine sterkeste filmopplevelser kanskje på 90-tallet? Det gjorde ikke jeg. Når jeg nå ser mine favoritter fra 80-tallet, holder de seg like godt, det gjør også mine favoritter fra 90-tallet. The Matrix er desidert min beste kinoopplevelse, men å skulle bytte ut den med f.eks. Empire Strikes Back går ikke. 80-tallet er mitt tiår, der jeg fikk se mange av de beste sjangerfilmene som jeg setter mest pris på, og som jeg alltid kommer til å huske.
Hvorfor skal jeg i det hele tatt sette opp mine favorittfilmer fra forskjellige tiår imot hverandre? Hvert tiår har sin sjarm (film), 90-tallet er der filmene begynte å bli smartere, mer kvalitet over produksjonene og der man forsøkte å bryte ut av sporet med enkel underholdning. Tiåret der man begynte å eksperimentere mer, og det liker jeg. Men filmene fra 80-tallet betyr så mye mer for meg, du kødder ikke med andres nostalgi og filmopplevelser.
Jeg fikk vel egentlig det jeg spurte om, altså en liten klargjøring. Ja det var en spesiell utfordring, men den var så definitivt vært det. Jeg må nok si det at mitt store tiår var rimelig langt før 80. Jeg er jo en jypling ifra 1979, men mine store filmopplevelser ligger virkelig langt tilbake.
Jeg skal faktisk avsløre en liten ting veldig få vet ute i bloggeverden: Jeg er ikke egentlig så glad i “talefilmer”, og vist de er med tale er det veldig få som kan måle seg med det jeg vil kalle gull alderen i film. Det er mange filmer LENGE FØR 80 som jeg gladelig bytter imot både 70,80 og 90 talls filmer.
Altså når det gjelder dette med tale er ikke det helt sant, og ekstremt satt på spissen, men jeg har nok ganske mange filmer på min topp 100 liste over de beste filmene som er uten tale.
Jeg kan gi deg noen eksempler på noen:
Dr. Caligaris Kabinett (Das Cabinet des dr. Caligari), av Robert Wiene fra 1919. En nasjons fødsel (The Birth of a Nation, USA, 1915)- Må komme med en liten fotnote her, grusomt bra film men, ekstremt rasistisk. Mannen er sannsynligvis blant mine Topp 5 regissører. Er en film skaper som engasjerer og ikke mist provoserer. Alt av Charlie Chaplin og så den filmen jeg ALDRI kan se nok ganger: Metropolis i fra 1927, laget av Fritz Lang.
Jeg vil jo også nevne to filmer mange tror at egentlig er laget i tale versjon, men som er i mine øyne best i den originale stumfilm versjonen: Frankenstein (1910) og den sikkert største overraskelsen for mange:
The Ten Commandments (1923)som faktisk ble laget en re-make av i da (1956) med Charlton Heston. Det som faktisk da er litt artig er at den som har regi på BEGGE filmene er Cecil B. DeMille som sa så klokt i etterkant “If Charlton Heston is like Moses, then Moses was a bad actor”
Så der har du meg, jeg er glad i sær, sur gammel film. Så kan folk komme med sine filmer fra 70,80 og 90. Jeg sier som Orson Wells “The Passion of Joan of Arc* (1928) destroyed the movie, i wish i made Citizen Kane before that movie was made. To bad i was to young, then my movies would be perfect”
*Fotnote: Blitt karakterisert som den siste stumfilmen og den første talefilmen)
Alle sitater ifra boken som heter noe i de baner som: Kjente filmsitater ingen har hørt, eller noe slikt. Mistet boken, men har 7 A4 sider med de sitatene som jeg likte. 100 kr til den som finner den boken til meg, og 400 – 600 vist du har den og vil selge den.
Liker best filmer fra 70-tallet og oppover, men kanskje en dag vil jeg gi noen av filmene du nevner en sjanse, da jeg har hørt om disse filmene fra andre også.