Kjempenes kamp fortsetter.
Attack on Titan: End of the World er på det samme svake nivået som den første filmen. Eventyret fortsetter, filmen starter der den første filmen sluttet.
Attack on Titan: End of the World er en statisk film som i den første halvdelen kun byr på kjedelig dialog. I den andre halvdelen blir det action som dessverre er kjedelig å se på. Grunnen til det er at man bryr seg ikke lenger om det som skjer på skjermen. Alt er helt uinteressant, man venter bare på at filmen skal bli ferdig. Det er jo ganske bra gjort med tanke på spilletiden som klokker inn på rundt 80 minutter før rulleteksten dukker opp på skjermen.
Det er lenge siden jeg har sett og møtt så dårlige karakterer som man finner i disse to filmene. Karakterene er sjarmløse, identitetsløse og ikke minst tomme. Der man forstod protagonisten i animeserien, så drukner han i alt kaoset i disse to spillefilmene. Hvem er han egentlig?
Jeg kan ikke se for meg at noen kan like de to spillefilmene. Animeserien er ganske god, det er ikke disse to live-action filmene. Likte du animeserien vil jeg råde deg til å hoppe over spillefilmene, du vil bare gråte over alt det positive du husker etter å ha sett animeserien.
