Vi følger en gruppe med venner som sliter med kjærligheten og vennskapet.
Be My Baby er en lang film, spilletiden er på rundt 137 minutter. Det er galskap, for det eneste karakterene gjør er å prate hele tiden. De er aldri ute i frisk luft, de er kun på sine rom og det blir jævla kjedelig etter en stund.
Så har vi en av de kvinnelige karakterene som har et stort problem, hun er lite pen. Mennene i denne gruppen kaller henne for hundeansiktet, men seriøst, det er ikke en eneste attraktiv person i denne gruppen. Flesteparten av dem er dårlige personer. Se også på klærne de er kledd i, man skulle tro at de fremdeles befant seg på åttitallet. Ja, kvinnen er ikke pen, men det er heller ikke noen av de andre i denne kvalme gruppen.
Så å si alle karakterene i filmen er dårlige personer. Den eneste karakteren som ikke er en dårlig person er den lite pene kvinnen. Resten av dem er enten paranoide eller så er de utro. Dette er en merkelig gjeng fra dypeste helvete.
Men ikke misforstå, dette er en helt grei film om forhold, men den føles ikke ekte ut. Det er nesten satire man er vitne til her, for karakterene oppfører seg så rart og på en unaturlig måte i flere scener. Og når spilletiden er på 137 minutter, så går de deg på nervene etter en stund. Det er så kvalmende at du ønsker å se hele gjengen dø en sakte død. Men det skjer jo selvfølgelig ikke.
