Kjærlighet, og en oppblåst fisk.
En kvinne finner ut at kjæresten er utro når hun kommer hjem fra jobb. Hun finner en annen mann når hun skal selge en fisk, og sammen hjelper de hverandre med å komme videre i livet.
Blowfish er ikke en god film. Det er en langtekkelig film med lange scener som dreper litt av sjelen din. Det skjer så å si ingenting i filmen. Kun sex, en kvinne som kler seg ut i klærne til en gammel flamme, og en innesluttet geitbukk uten snev av karisma som savner sin forrige kjæreste. Dette kan ikke kalles filmkunst, det kalles i min verden selvhøytidelig søppel.
Blowfish er noe av det dårligste jeg har sett på lenge. Temaet kjærlighetssorg kunne ikke bli mer uinteressant. Rollefigurene er uten personlighet, denne filmen ønsker å være dyp med sorg, lengsel og en ny start. Det eneste den klarer å oppnå er hat til filmen, hat at man kunne brukt tiden på å studere avføringen sin. Det er faen meg mer interessant enn dette makkverket av en kjærlighetsfilm der det ikke skjer noe i det hele tatt.
