Konger i ringen.
Tomorrow’s Joe har hjertet i ringen, men utenfor skranter det med dårlig historiefortelling og tomme rollefigurer uten mål og mening. Mye hyling blir det også når alle elsker å si navnet Joe. Hva er det med japanere som elsker å blande japansk og engelsk?
Dette er en lang film på over to timer som er overalt. Jeg kjente tidlig at filmen måtte være basert på en manga, man kan si det som foregår i ringen er veldig likt i det man finner i en annen manga og animeserie, Hajime no Ippo.
Det blir noen spesielle slag og teknikker, men mest handler det om to menn som ikke har et liv utenfor ringen, livet deres er på innsiden av ringen der de kan føle at de lever. Derfor blir alt det som skjer utenfor ringen uvesentlig og bare til bryderi. Den rike kvinnen som hater slummen, treneren med kanintenner og de jævla drittungene. Men vi finner også en mektig gangster som presentere seg tidlig i filmen, så er han borte vekk, dette kalles elendig historiefortelling.
Boksekampene er ganske gode, men det er kun i den siste kampen at man føler litt spenning. Slutten er fin og overraskende, budskapet kommer frem. Penger er ikke alt, det man brenner for kan ha like stor verdi, men det er en del mennesker som ikke skjønner det.
Det var synd med historien som var ganske flat og uten energi. Det er først når duellantene befinner seg i ringen at Tomorrow’s Joe blir en fornøyelig film.
