En pratsom bilkaprer.
Mor og sønn blir bilkapret av en pratesyk bankraner. Han sier at ingen vil bli skadet så lenge de kjører ham til en avtalt møteplass. Det han ikke vet er at moren er i psykisk ubalanse, hun har fått nok av menn som forstyrrer hennes hverdag.
Når tapere får lage en spillefilm, blir filmer som Carjacked en realitet. Hadde jeg vært verdenshersker, skulle alle filmskapere uten kreativitet tortureres på det groveste, for så å dø en mest mulig smertefull død. Jeg hater, hater, mennesker som ikke er flinke til det de prøver på, spesielt når det gjelder min store hobby, film.
Carjacked er en fordummende drittfilm som er forutsigbar og så jævlig dum. Slutten sier det meste om filmen, for en råtten slutt! Mario Bello er elendig. Når hun puster og peser som verst, høres det ut som hun har sex. Mario Bello kan jo ikke pese og hyle på en troverdig måte, kan jo føre til forstyrrelser når en har sengekos med henne også. Naboene kan jo tro at Mario Bello blir brutalt voldtatt hvis hun overspiller så mye under en sexakt.
Manuset hører hjemme i kloakken. Det er utrolig at noen finner ut at manuset er godt nok til at en spillefilm kan lages. Alt av klisjeer blir brukt, dialogen er fryktelig å høre på, rollefigurene er lite troverdige i sin oppførsel og moralen stinker. Jeg elsket historien om foreldreretten og rettsapparatet. Fantastisk arbeid fra manusforfatterne, bare fantastisk.
Carjacked er verdt å se med venner. Jeg er ganske sikker på at de med noen få hjerneceller vil sitte igjen med vidåpne øyne å lure på hva faen de nettopp så. Den kan bli en stor suksess på fest, jeg vil nesten anbefale alle filmelskere å se dette makkverket av en idiotfilm.
