Sometimes God likes to put two guys in a paper bag and just let ’em rip.
Changing Lanes starter relativt bra med pirrende spenning, men underveis forsvinner denne spenningen og det fokuseres for mye på jobb, familie og samvittighet. Første halvdel er klart den beste der en liten gnist begynner å bli til en stor flamme, men Changing Lanes klarer aldri å følge opp. Flammen blir slukket, og Changing Lanes blir en ordinær film som kunne ha vært så mye mer.
Ben Affleck leverer en god rolletolkning der han spiller en advokat med samvittighet. Samuel L. Jackson er usedvanlig blek her. Han skriker og bråker, men han virker ikke like troverdig som vanlig. Han blir ikke den truende jævelen han er kjent for. Det er en tårevåt Ben Affleck som leverer den beste rolletolkningen.
Følelsen av sympati uteblir. Spesielt følte jeg ingenting for Doyle Gipson, som gjør dumme ting hele tiden. Om du er en alkoholiker som prøver å få orden på livet ditt, bryr jeg meg lite om. Oppfør deg i det minste, vis vanlig folkeskikk, da kan ting gå lettere. Gavin Banek lærer man aldri å kjenne. Han er en advokat med litt makt, og det blir en personlig kamp mot sin egen samvittighet når han forsurer livet til sin nemesis.
Changing Lanes er ikke en film som vil vokse over tid. Den klarer aldri å følge opp den første halvdelen, det blir for mye kliss mot slutten av filmen.
