En mann som serverer te i himmelen forsøker å redde en kvinne på jorden som har fått dødsdommen. I himmelen finnes det manusforfattere som skriver om hva som vil skje i livet til menneskene de skriver om, og denne kvinnen kommer til å bli kjørt ned av en bil. Når manuset har blitt levert inn så er det for sent å forandre skjebnen. Men den unge mannen gjør et forsøk.
Chasuke’s Journey er regissert av SABU, og skal jeg være ærlig hadde jeg ikke store forventninger til Chasuke’s Journey. Grunnen til det er at i de seneste år har SABU blitt en mye mer alvorlig filmregissør enn det han var før når han lagde for det meste komediefilmer med rask rytme.
Heldigvis viste det seg at Chasuke’s Journey faktisk var ganske underholdende og engasjerende. Jeg følte at gløden og gleden var litt tilbake, men fremdeles merker man at SABU ønsker å fortelle gode historier enn å kun servere oss lett komedie.
Selv om filmen kan være litt voldelig i enkelte scener, er dette for det meste en varm kjærlighetsfilm. Protagonisten faller for kvinnen han skal forsøke å redde nede på jorden, men det er noen manusforfattere i himmelen som ønsker henne død.
Karakterene er fargerike, og jeg likte spesielt når filmen fortalte oss om livene til noen av karakterene. Man lærer å kjenne karakterene på en rask og underholdende måte. Jeg likte spesielt den onde politimannen som er sminket opp, det er en klassisk SABU-karakter. Det er ond og fargerik jævel!
Man håper også at det vil ende godt for protagonisten som er en god person, og mens han befinner seg på jorden får han et sjokk når han begynner å huske hvem han en gang var.
Mitt største problem med Chasuke’s Journey er at rytmen kan være litt ujevn. Det er spesielt scener her med dans og musikk som kan bli en smule langtekkelig. Slutten kom også litt brått på, plutselig er filmen over og jeg følte at det ble for tynt, jeg ville ha en mer fyldig slutt enn det Chasuke’s Journey serverte oss.
Med Chasuke’s Journey føler jeg at SABU har laget en sjarmerende og varm film som både byr på litt komedie og alvor. Dette er i det minste et steg i riktig retning, men regien kunne nok ha vært litt strammere for man merker at man blir litt uengasjert i enkelte scener som ikke bidrar med så mye når det gjelder historien og fremdriften.
