Fisk som dreper.
Regissøren bak filmer som The Machine Girl og RoboGeisha er tilbake med en ny splatterfilm. Denne gangen er det menneskeetende sushi som står på menyen.
Son vanlig er filmmusikken elendig, skuespillerne overspiller og historien er helt på viddene. Har du sett de mest populære splatterfilmene fra Japan de siste fem årene, så vet du hva som venter.
Jeg falt ikke for Dead Sushi. Den forsøker å sjarmere med å blande kampsport og splatter. Men effektene er ikke gode i det hele tatt. Her er det elendige dataeffekter, og blodspruten er det dataeffektene som står for. Slik lager man ikke splatterfilmer! Jeg aksepterer også at disse filmene ikke har de høyeste budsjettene, men Dead Sushi føles virkelig billig ut. Ikke forvent litervis med blod, tarmer og annet snadder, Dead Sushi er en blodfattig splatterfilm.
Jeg fant det heller ikke sjarmerende med de pratende sushiene. Og når effektene er så dårlige som de er, så er det vanskelig å feste blikket på skjermen. Jeg fikk følelsen av å se en film av Tim Burton der sushiene lager lyder, snakker og synger. Og når sushiene høres ut som Beavies & Butt-Head, da takker jeg for meg.
Dead Sushi er en billig film som varer en halvtime for lenge.
