Frankenstein lever.
Det er nesten utrolig at en oppfølger som går rett på DVD er bedre enn en påkostet film som ble vist på kino. Death Race 2 er mye bedre enn versjonen til Paul W.S. Anderson, jeg blir bare dårlig av å skrive navnet til denne taperen nå. Konseptet er likt, men i starten av filmen er det ikke bilkjøring, men slåsskamper som blir vist på TV. Underveis dukker Carl Lucas opp, og han blir den første Frankenstein. Resten av historien kjenner du hvis du har sett nyinnspillingen fra 2008.
Det Paul W.S. Anderson nesten alltid feiler med er at han lager stygge visuelle filmer, og glemmer at en popcornfilm skal ha glimt i øyet. Alt det Death Race gjorde galt gjør denne oppfølgeren riktig. Det skal ikke være mulig, men her er beviset.
Death Race 2 er en resirkulert versjon av utgaven fra 2008. Den plukker vekk feilene og kjører på høyere turtall. Her får man en lekker dame, sakte film og noen herlige bilkrasj. Som vanlig er filmingen og klippingen rask og ikke særlig effektiv når billøpene blir vist. Her er det sikkert rundt fire klipp i sekundet, jeg ble ganske svimmel underveis. Jeg er så lei av denne type klipping, faen ta Paul Greengrass, Tony Scott og Michael Bay!
En mye morsommere film som er helt lik 2008-utgaven, men som har en bedre regissør. Det sier sitt når en ser på merittlisten til Roel Reine.
