Livets oppturer og nedturer.
Filmen starter lystig med god musikk og koselig atmosfære der vi følger familien Law. Yngstemann i familien er en skøyer, storebror er helten som aldri gjør noe galt. Men en dag treffer han en jente, og da er det gjort. Men i horisonten lurer mørke skyer.
Echoes of the Rainbow lider litt av det samme som andre kinesiske filmer i samme sjanger. Filmen er solid, men mangler prikken over i-en. Mangelen på å bli nærmere kjent med storebror Desmond Law ødelegger litt, da uteblir også de sterkeste følelsene når ting går galt, selv om man kjenner øynene blir våte. Der er spesielt japanske filmer gode, også filmer fra Sør-Korea når de ikke blir for oversentimentale.
Regien er stødig, filmen er svært pen å se på og filmmusikken tar oss med tilbake til en tid som virket så fin. Selvsagt har vi med hvite djevler som forpester Hong Kong. Jeg begynner å bli litt lei av hvite djevler i kinesiske filmer, det samme sa nok hvite djevler når det ble for mange komiske kinesere i filmer fra vesten også. Stereotyper kan være morsomme, men også repeterende og kjedelige.
Echoes of the Rainbow er ikke en dyp film. Den er litt over alt med patriotisme og rasisme, så retter den blikk på hvor kalde og uhøflige kineserne er, spesielt de som jobber på sykehuset får gjennomgå. Om det var sånn på den tiden vet jeg ikke, håper ikke det for de fastboendes skyld. Filmen går aldri i dybden på teamene den tar opp, noe som kan være litt irriterende da man sitter med følelsen at man ikke ble godt nok kjent med rollefigurene. De blir litt endimensjonale i lengden.
En fin film, men som mangler det lille ekstra.
