Slutt på leken.
Farväl Falkenberg har mye på hjertet, men fullt så interessant i lengden blir det aldri. Man kan kjenne seg igjen i filmen der unge menn uten særlig ansvar i livet blir voksne. Ikke alt går som planlagt, noen har ambisjoner, andre er deprimerte. Vennskapet som betyr så mye svinner hen når man blir voksne og distansen blir stor.
Farväl Falkenberg er en sår film med nydelig filmmusikk og vakre scener. Den vekker opp minner, men samtidig føltes den også veldig urealistisk ut med bestekompisene som sniffer hverandres armhuler. Hva faen?
Skuespillerne er dessverre ikke særlig gode, de er mer ekle enn sjarmerende. Man skal ikke bry seg om dem, man skal kjenne seg igjen i temaet, og det gjorde jeg. Men når skuespillerne ikke fungerer optimalt, og dialogen er litt fra en annen verden, falt jeg ut. Farväl Falkenberg kunne jekket seg ned noen hakk, for den ønsker å være noe stort, noe den aldri klarer.
Dette er ikke en film for alle, selv om temaet er noe de fleste vil kjenne seg igjen i. Men det føltes ut som om scener bare ble lappet i sammen, og at det ble for mye kaos og ustrukturert historiefortelling. Men bildene og filmmusikken er i toppklasse.
