Together we will live forever.
Darren Aronofsky er tilbake med en etterlengtet film. Det er 6 år siden hans forrige film, Requiem for a Dream. The Fountain var en film jeg så frem til. Jeg var ikke stor fan av Requiem for a Dream, men det var for all del en god film. Den traff meg ikke helt, det gjorde The Fountain.
The Fountain er egentlig en enkel film, men likevel komplisert til tider. Hjernen min forsøkte febrilsk å henge med i sluttminuttene for å få med alle detaljene slik at jeg kunne tolke filmen på min måte. The Fountain kan tolkes på flere måter, og det er interessant å lese i ettertid hvordan folk tolket denne filmen. Jeg forstod poenget og budskapet, men dette er en film som må sees flere ganger. Det skjer ikke ofte for min del lenger, men i dette tilfellet må jeg innrømme at jeg behøver å se The Fountain noen ganger til slik at brikkene faller på plass. Ikke vær trøtt når du ser denne filmen, for her må hjernen jobbe!
Jeg er ikke så stor fan av Hugh Jackman. I The Fountain leverer han en fantastisk rolletolkning. Hugh Jackman ble regelrett utspilt av Christian Bale i The Prestige til tider, men her klarte han å vise meg andre sider som jeg ikke har sett fra ham før. Hans motspiller Rachel Weisz gjør også fantastisk jobb, synes hun kunne fått litt mer skjermtid og dialog.
The Fountain er visuelt en nytelse å se på, men det beste med filmen er filmmusikken. Kjenningsmelodien er fantastisk, og når The Fountain nærmet seg slutten satt jeg med gåsehud og jeg glemte å puste. Bildene og musikken må bare oppleves, for dette er stor kunst.
The Fountain har en nydelig historie som er vakker og rørende. Det er en hjerteskjærende film som blir bedre for hver gang. Det jeg skriver nå i dette avsnittet er en oppdatering etter jeg nå så The Fountian igjen i 2010. Artig å lese at jeg ikke helt satt pris på Requiem for a Dream før jeg så den igjen etter at jeg skrev denne anmeldelsen. Jeg gav jo filmen full pott. The Fountain gir jeg nå 9 av 10 poeng, filmen ble bedre og jeg ble tristere. Får nesten lyst til å se den igjen kun noen minutter etter jeg slo den av, sier sitt om hvor unik og rørende filmen er.
The Fountain er ikke en film for alle. Jeg tror kanskje mange av dem som likte Requiem for a Dream, vil bli litt skuffet da dette er en helt annerledes film om udødelig kjærlighet.
