Drømmer.
Jeg har sett noen filmer regissert av Ki-duk Kim nå i det siste, men det har vært mer normale filmer. De tyngre filmene har jeg ennå ikke sett.
Dream ga meg fint lite egentlig, jeg satt og irriterte meg over at alle koreanerne i filmen forstod hva vår japanske venn sa som hadde all sin dialog på japansk. Det er sikkert en dypere mening med dette, men jeg tok ikke helt budskapet da jeg var mer ute etter å bli underholdt.
Dream var nok en feil film på feil tidspunkt for mitt tilfelle. Filmen er velspilt, men den klarte ikke å engasjere meg. De siste 15 minuttene var det beste med Dream. Det var vakkert og poetisk, og jeg fikk mer lyst til å se de beste filmene til Ki-duk Kim. Nydelige bilder med vakker musikk slår aldri feil.
