Faster than a bastard maniac. More powerful than a loco-madman. It’s… Super Freddy.
A Nightmare on Elm Street-serien blir bare dårligere og dårligere, noe som er forventet. A Nightmare on Elm Street: The Dream Child er bedre enn A Nightmare on Elm Street 4: The Dream Master, men det skjer veldig lite her.
Vi blir bedre kjent med moren til Freddy Krueger, Amanda Krueger. Dessverre er Lisa Wilcox tilbake som Alice Johnson. Hun er bedre enn det hun var i A Nightmare on Elm Street 4: The Dream Master, men pokker hun irriterte meg med sine idiotiske utbrudd foran gud og hvermann. Det er ikke rart at noen vil at hun skal adoptere bort ungen hun venter. Idiotiske kjerring!
Drømmesekvensene er gode, men Freddy Krueger er ikke truende i det hele tatt, og det blir for mye fjollete humor. Jeg savnet Freddy Krueger fra A Nightmare on Elm Street og A Nightmare on Elm Street: Dream Warriors. Etter de to filmene har Freddy Krueger blitt til en ufrivillig komisk figur som ikke er skremmende i det hele tatt.
Det er også for lite drap i filmen, og det skjer veldig lite av interesse. Selv om filmen har en spilletid under 90 minutter, føltes den til tider lengre da det er en del scener som blir altfor lange. Man kan si det på den måten at manuset til filmen er mer basert på en TV-episode på 45 minutter.
Det er ikke morsomt å se hvor tåpelig Freddy Krueger har blitt. Selv om drømmesekvensene er gode, skjer det så lite av interesse her.
