New Nightmare (1994)

Pick a pet for the rugrat, bitch.

Det er kun tre filmer som gjelder i A Nightmare on Elm Street-serien. Det er A Nightmare on Elm Street, A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors og New Nightmare. I New Nightmare er noen av de gamle skuespillerne fra den første filmen tilbake. Nå spiller de seg selv, og ikke rollefigurene vi ble kjent med. New Nightmare byr på noe nytt og interessant jeg ikke har sett før.

New Nightmare har en god og ekkel atmosfære, og det er morsomt å se Wes Craven og Robert Englund spille seg selv i virkeligheten. Er det en ting å utsette på denne filmen er det mor og sønn. Heather Langenkamp er ikke en god skuespiller. Hun var grei i A Nightmare on Elm Street og A Nightmare on Elm Street 3: Dream Warriors. Her overspiller hun som en bekymret mor, og det er noe med hennes ansiktsuttrykk jeg ikke klarer. Det virker som om noen har sluppet en sur fjert i trynet hennes, og at lukten sitter fast. Miko Hughes som spiller sønnen Dylan, er irriterende hele veien. Han er ikke troverdig i det hele tatt. Sammen er dette radarparet bare irriterende og slitsomme, noe som er synd, for historien er genial.

Det tar tid før Freddy Krueger dukker opp. Nesten en time tar det før han presenterer seg skikkelig. Han dukker opp i en begravelse, men det er en veldig kort scene. Freddy Krueger er tilbake der han startet i den første filmen. Alvorlig, skremmende og lavmælt, akkurat slik Freddy Krueger skal være. Selv om ansiktet til Freddy Krueger tydelig er laget av gummi, likte jeg det nye utseendet. Han er mer intens, og øynene er mer fremtredende. Det nye antrekket er også tøft, og han hadde noen kule sko.

Jeg er helt sikker på at denne filmen hadde vært en del bedre hadde Wes Craven byttet ut Heather Langenkamp og Miko Hughes med to bedre skuespillere. De ødelegger filmen en del, men heldigvis ikke nok. Wes Craven klarte å avslutte A Nightmare on Elm Street-serien med stil, han skapte dette universet, han satt også et verdig punktum.