En gutt fra Peru reiser til USA med sine foreldre. Gutten har kreft, og de har vært på forskjellige sykehus og møtt flere leger, men gutten har fremdeles kreft. Han får seg en ny lege, og denne legen hadde en sønn som var på samme alder, men han tok sitt eget liv.
Jeg så frem til å se Doctor. Men jeg må si jeg satt skuffet igjen etter jeg hadde sett den. Jeg forventet en annen type film, for det er ikke mye interaksjon mellom gutten som har kreft og hans nye lege. De møter hverandre kun en gang i denne dokumentarfilmen, så det er tydelig at dette møtet ikke var hovedtemaet i filmen.
Vi blir bedre kjent med foreldrene til gutten. De prater, gutten prater mest om spill og etter en stund skifter filmen fokus og den bruker mye av tiden på legen, hans kone og hva som skjedde med sønnen deres.
Og det er det mest interessante i filmen. For legens sønn var sykelig opptatt av døden. Jeg skjønner bare ikke hvorfor en lege ikke så faresignalene. Denne gutten var dessverre besatt av døden, og det er ganske skremmende å se på. Hvorfor fikk han ikke hjelp, spurte jeg meg selv igjen og igjen.
Ikke gjør den samme tabben som jeg gjorde når jeg satte meg ned og trodde at dette skulle være en varm film om en lege og hans forhold til en kreftsyk gutt. Dessverre er dette ikke en særlig god dokumentarfilm, hva var egentlig poenget? Det er selvfølgelig trist å se den kreftsyke gutten, og se hva som skjedde med legens sønn. Handler filmen om selvmordsignaler? For jeg fikk lite ut av den kreftsyke gutten og hans foreldre. Filmen ble for kald, og personene man møter holder seerne på avstand, noe som etter min mening var en stor tabbe.
