The Omen (2006)

The son of the devil will rise from the world of politics.

Atter en nyinnspilling fra Hollywood. Denne gang står The Omen for tur. Jeg kjedet meg stort når jeg så The Omen. Skuespillerne er uinspirerte, og når man begynner å le av Satan selv, da er det noe som ikke stemmer. Unge Seamus Davey-Fitzpatrick som spiller Damien er en av de verste barneskuespillere jeg har sett på skjermen. Gutten er totalt apatisk. Høydepunktet kommer når familien skal en tur i kirken. Se så sinna jeg blir ansiktsuttrykket er patetisk, og det er den største prestasjonen denne ungen har i filmen. Han er jo ikke skremmende for fem flate øre denne gutten. La oss håpe at unge Seamus Davey-Fitzpatrick aldri mer viser seg på skjermen.

Som sagt er skuespillerne uengasjerte, og det skjer nesten ingenting i filmen. Vi blir aldri kjent med Damien, og det er noen ganger man lurer på om denne ungen virkelig er ond. Det er folkene og dyrene rundt ham som utfører drapene. The Omen bommer totalt på dette punktet, og det blir bare rot.

Det eneste The Omen kan få pluss for, er det visuelle. Spesielt på slutten når faren og journalisten er på kirkegården. Da laver det ned med snø, og det er en vakker scene. Det er det eneste lyspunktet med denne nyinnspillingen.