Why are you doing this to us?
Funne Games er en film jeg ikke har fått med meg før nå. Men når nyinnspillingen kom ut i disse dager, da var tiden inne for å se originalen. Som du sikkert skjønner skrev jeg denne anmeldelsen for noen år siden.
Etter det jeg har forstått er Funny Games en samfunnskritisk film. Den ene gjerningsmannen prater inn i kameraet, og han kan også spole tilbake i tid. Michael Haneke har laget sin voldsfilm, og retter fokus på vold og hvor kalde vi har blitt når vi f.eks. ser på voldsfilmer. Vold er ikke underholdning, og det er vel det Michael Haneke forsøker å fortelle oss med Funny Games.
Jeg var ikke interessert i en samfunnskritisk film. Jeg ville bli skremt og føle avsky. Det klarer ikke Funny Games, men det er kanskje poenget til regissør Michael Haneke? Filmen er ikke voldelig, for du ser ikke noe synlig vold, kun sluttresultatet.
Det er to skuespillere som gjør en fremragende jobb. Susanne Lothar som spiller Anna er den som må bære mye av filmen sammen med Arno Frisch som spiller sadisten Paul. Disse to gjør en fremragende jobb.
Funny Games er en spennende film helt til det første drapet. Minuttene som følger etter drapet er dørgende kjedelige og dreper mye av tempoet i filmen. Funny Games er en film som spiller på frykt, og når endelig folk for summet seg etter det første drapet, så er nerven der igjen. Jeg følte ikke at den lange dødtiden i filmen fungerte. Jeg ble ikke sjokkert, og jeg fikk aldri følelse for noen av rollefigurene i filmen.
Jeg likte Funny Games, men samtidig ble jeg litt skuffet da jeg hadde på meg underholdningsbrillene. Det var kanskje feil briller.
