En trofast venn.
Hachi-ko er basert på sanne hendelser som fant sted i Japan. En professor tar inn en hund som blir hans bestevenn, selv hans kone kommer i andre rekke. Når professoren skal på jobb, tar han alltid med seg hunden til jernbanestasjonen. Hunden går hjem, og går tilbake for å vente på professoren når han kommer hjem igjen. Dessverre for hunden dør professoren, men hunden er trofast og møter opp hver eneste dag på jernbanestasjonen.
Hachi-ko er rørende for en hundeelsker, og samtidig provoserende der mennesket viser mye fra sin verste side, nemlig egoisme. Mest irriterende er kona til professoren som kun tenker på seg selv og sitt beste, hun ser da hvor mye professoren betydde for hunden. Hun kan i det minste finne seg en mindre bolig på denne plassen så hunden ikke blir vannskjøtet. Neida, gamla viser kun sitt ansikt etter noen år da en reporter skriver en artikkel om den trofaste hunden.
Hachi-ko er en varm film om vennskap, men samtidig er det en kald film der dumme japanere klager og syter over en hund som aldri er til bry for noen. Han har sine daglige rutiner, mer krever han ikke. Men å etterlate hunden er faen meg galt!
Hunden er menneskets beste venn, det er helt klart. Men fortjener vi det?
