Well, one thing I’ll say in my favor, I am fucking hard to kill.
Vi følger en ung mann som er mistenkt for å ha drept sin barndomskjæreste. Han sier ikke han har gjort det, og han er selvsagt ute etter å finne drapsmannen. Når han våkner opp en dag så har to horn begynte å vokse på hans hode, og det viser seg at nesten alle mennesker han møter forteller alle sine mørke hemmeligheter og de blir svært aggressive i hans nærvær. Dette kan han dra nytte av når han forsøker å finne ut hvem som drepte hans kjæreste.
Horns er regissert av den franske regissøren Alexandre Aja (Haute Tension, Piranha 3D). I hovedrollen som mannen med hornene finner vi Daniel Radcliffe. Han leverer her en av sine beste rolletolkninger så langt i karrieren. Jeg hadde egentlig gitt opp denne karen, men kanskje han har en liten fremtid foran seg som filmskuespiller. Han plukker ut interessante roller, det skal han ha skryt for.
Horns har fått blandet mottakelse. Jeg ser jo at dette ikke er en film for alle, men jeg likte filmen, selv om den har sine problemer.
Jeg tror mange vil sette seg ned og forvente en helt annen type film enn det vi får servert. Sjanger er mer krimdrama blandet med en stor dose kjærlighetshistorie, ikke en blodig og grafisk grøsser. Det er heller ikke mye vold og griseri i filmen. Først mot slutten er det noen korte, grafiske scener, men det er alt.
Det som er problemet med Horns er at spilletiden er for lang. Filmen varer i to timer, det er en halvtime for mye. Det blir mye genreblanding her, men som sagt er dette mer krimdrama enn en grøsser, og man får også en stor dose med mørk humor. Det er spesielt den mørke humoren som falt i smak, men Horns bruker for mye tid på kjærlighetshistorien, det er i grunn ikke så interessant.
Den mørke humoren er veldig god, men det er litt kjedelig og frustrerende når filmen kun bruker rundt 2 minutter på de morsomste og mest interessante scenene når forskjellige mennesker absolutt må dele sine mørke, perverse hemmeligheter med djevelmannen med hornene. Etter en slik scene blir det mer tilbakeblikk på barndomstiden og kjærlighet, der blir man en stund før man får en ny scene med mørk humor som ikke varer så lenge og slik fortsetter det hele tiden.
Som nevnt, Horns er ikke en film for alle med tanke på all sjangerblandingen den har. Men for oss som ser for mye film trenger vi å se filmer som Horns som forsøker i det minste å levere en annen type filmopplevelse enn det man normalt sett er vant med, og det gjør Horns.
