Vi følger noen sørkoreanske skoleelever på åttitallet som er ute etter litt romantikk og slåssing. En jente som er den tøffeste blant jentene er forelsket i skolens casanova som ikke er interessert i henne. Det begynner en ny jente i klassen, og casanovaen forsøker selvsagt å ligge med henne. Det hele ender opp med firkantdrama der blod, tårer og snørr vil renne, kanskje noe annet klissete også.
Hot Young Bloods er regissert av Yeon-woo Lee, mannen som stod bak den underholdende Running Turtle. Med Hot Young Bloods har han forsøkt å lage en litt omvendt skolefilm der den mannlige hovedrolleinnehaveren ikke kan slåss, men det kan jenta som er forelsket i ham.
Handlingen er lagt til åttitallet, det betyr selvsagt litt gladvold og slossing. Den første timen er lett og lystig med god filmmusikk og karakterer det er lett å like, dvs. alle utenom skolens casanova som er litt av en ekling. Men det er en grunn til at han er så ekkel.
Men når det gjenstår 45 minutter så blir det selvsagt for mye drama, det var ikke uventet i det hele tatt når man ser en sørkoreansk, romantisk skolefilm. Men det blir for mye kliss, uansett hvor mye filmen forsøker på å få oss til å føle noe ekstra for karakterene, så funker det ikke. Den siste scenen i filmen før rulleteksten dukker opp er elendig, jeg følte ikke at karakterene hadde fortjent den slutten.
Det Hot Young Bloods gjør galt er at den bruker for mye tid utenfor skolens område. Det den har å tilby av familiedrama føles tomt ut, det bidrar ikke til noe positivt, det ødelegger rett og slett hele rytmen.
Hot Young Bloods starter veldig bra med karakterer i fyr og flammer, vakker filmmusikk og sørkoreanske berter som kan slåss. Dessverre så blir denne energien borte etter rundt en time, da er det mye som skjer og dramadelen overtar for mye. La meg si det sånn, er du kjenner av sørkoreanske filmer så er det et forsøk på voldtekt her. Sjokkerende? Nei. Unødvendig? Ja, det kan du banne på!
