Joe tar et oppgjør med ekte ondskap.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk Dolby Digital 5.1
Undertekst: Norsk
En mann som heter Joe, tar en ung gutt under sine vinger, men vil vingene være store nok til å beskytte gutten fra hans sadistiske far som stadig trenger en dråpe alkohol?
Regissør David Gordon Green startet karrieren med å lage noen dramafilmer jeg ennå ikke har rukket å sett, men alle filmene hans skal sees, for Joe falt virkelig i smak. Han er nok mest kjent for hans komediefilmer, spesielt tenker jeg på Pineapple Express.
Jeg elsker mørke filmer som viser menneskets ekstreme mørke side. Joe er en slik type film som får deg virkelig til å hate de onde menneskene som finnes i verden.
Her følger man en ung gutt og hans alkoholiserte far, en bomsete taper til far som gjør alt for en dråpe alkohol. Han slår, dreper og setter prikken over i-en i sluttminuttene. Her har man virkelig en karakter man vil huske og alltid hate.
Man møter fattige mennesker, mennesker som sliter økonomisk. De fleste er enkle mennesker som gjør det de kan for å få endene til å møtes. Men noen går for langt, og da er det fint å treffe en mann som Joe. Men Joe sliter også, han er ikke en perfekt mann, spesielt sliter han med sitt temperament. Da får man se noen intense scener når Joe havner i klammeri med lovens lange arm.
Det var også på tide å se at en skuespiller som Nicolas Cage endelig leverer varene igjen. I Joe viser han igjen klasse, jeg får bare håpe på at han vil medvirke i flere filmer som Joe.
Men den som faktisk imponerer mest er skuespilleren som spiller faren fra helvete. Faktisk er dette en ekte uteligger som fikk sin første og siste rolle i Joe, han døde noen måneder etter at filmen var ferdiginnspilt. Alt han gjør i Joe føltes helt realistisk ut, det var rett og slett et genitrekk av David Gordon Green å hyre inn denne ekle mannen.
Legg også merke til unge Tye Sheridan, han har nå medvirket i tre filmer. Han startet med The Tree of Life, deretter Mud og nå Joe. Det er også interessant å se på filmene han har medvirket i, for mange av de samme temaene dukker opp, spesielt med strenge og onde fedre og dårlige mennesker rundt seg.
Joe må jeg si var en av de beste filmene jeg så i 2013. Liker du mørke og realistiske filmer der ondskapen må beseires, så er dette en film som er verdt å se. Spesielt hvis du likte en film som Winter’s Bone.
Bilde: 9/10 Lyd: 7/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, og skarpt og detaljert i lysere partier. Sortnivået er litt dårlig.
Dialogen er klar og tydelig. Det er filmmusikken som i enkelte scener som klarer å fylle opp rommet litt. Det skuffende er at det ikke er HD-lyd her, kun vanlig Dolby Digital.